Havets opptak av CO2 har økt i takt med utslippene av menneskeskapt CO2 siden den industrielle revolusjon, dette er med på å redusere omfanget av klimaendringer. En ny studie fra Bjerknessenteret viser at opptaket antageligvis ikke vil forsette å øke, men stabiliserer seg etter midten av dette årtusenet. For å være i stand til å fange opp hvorvidt dette virkelig skjer, må dagens målenettverk utvides.
Forskergruppen bak studien, ledet av Jerry Tjiputra ved Uni Research og Bjerknessenteret, har benyttet mer enn 10 millioner målinger av deltrykket av CO2 i havoverflaten, målinger som er offentlig tilgjengelig i SOCAT database. Målingene er benyttet sammen med flere jordsystemmodeller for å studere både hvordan dette deltrykket har utviklet seg i verdenshavene siden 70-tallet, og hvordan det vil utvikle seg frem til neste århundreskifte.
Resultatene deres viser at CO2 deltrykket i havoverflaten har økt i løpet av de siste fire tiårene, og at dette i all hovedsak skyldes at havet har tatt opp mer og mer CO2 fra atmosfæren, i takt med at utslippene våre har blitt større. Kun en liten del av økningen i CO2 deltrykket skyldes stigende havtemperaturer. Havet bidrar derfor sterkt til å dempe veksten av drivhusgassen CO2 i atmosfæren.
Utviklingen av CO2 opptaket frem mot århundreskiftet ble simulert med flere av jordsystemmodellene som ble benyttet i den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Disse viser at veksten i havets CO2 opptak etterhvert vil avta, og legge seg på et nivå rundt 3 ganger så høyt som dagens i siste halvdel at det 21 århundrede. Dette er en konsekvens av en forventet stabilisering av CO2 utslippene.
Figurtekst: Havets opptak av CO2 fremover mot neste århundreskifte, som simulert av fem ulike jordsystemmodeller brukt i hoverrapporten fra FNs Klimapanel.
Bedre observasjonsnettverk
Studien viser videre at modellene som ble benyttet til disse simuleringen er godt i stand til å simulere de observerte endringene siden 70-tallet, noe som inngir tillit til dem. Men den viser også at en kraftig oppgradering av observasjonsnettverket må til dersom vi skal være i stand til å observere de kritiske endringene i tiden som kommer.
Faktisk er det slik at det er kun i Nordatlanteren og nordvestlige deler av Stillehavet at vi nå utfører tilstrekkelig med målinger. Disse må opprettholdes og flere måleprogrammer bør settes i gang på den sørlige halvkule.
Referanse:
Tjiputra, J. F., Olsen, A., Bopp, L., Lenton, A., Pfeil, B., Roy, T., Segschneider, J., Totterdell, I., and Heinze, C., Long-term surface pCO2 trends from observations and models, Tellus B, 66, 23083, 2014. http://dx.doi.org/10.3402/tellusb.v66.23083