Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, NORCE, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Ny publikasjon

133 results

Smeltingen på Grønland startet allerede på 1940-tallet

Smeltingen på Grønland startet allerede på 1940-tallet ellen.viste@uib.no man, 12/23/2019 - 11:48 Smeltingen på Grønland startet allerede på 1940-tallet De siste 30 årene har smeltevann gjort vannet vest i Nord-Atlanteren ferskere. En ny studie indikerer at smeltingen startet allerede på 1940-tallet.

Hvor salt vannet i De nordiske hav er, avhenger av hvor mye ferskt smeltevann som tilføres fra Grønland og fra sjøisen i Arktis. Derfor kan saltinnholdet brukes som et mål på hvor mye is som smelter. I seg selv kan mengden ferskvann påvirke havsirkulasjonen og de marine økosystemene i Atlanterhavet.

Saltmålinger har vist at mer ferskvann har rent ut i havet de siste tiårene. Men uten eldre data har ikke forskerne kunnet si noe om variasjoner før den tid. 

– Tretti år er ikke lenge, sier Odd Helge Otterå, forsker ved Bjerknessenteret og NORCE.

Han er en av forfatterne av den nye artikkelen, som dokumenterer ferskvannstilførselen til De nordiske hav siden 1850. Ved hjelp av prøver fra havbunnen nordvest for Island, har forskere i Bergen og Tyskland forlenget observasjonene 130 år bakover i tid.

De nye dataene gjorde det mulig å sammenligne tiden før og etter at menneskeskapte klimaendringer fikk betydning for issmeltingen i nord.

Analyser av borekjerner fra havbunnen utenfor Island tyder på at vannet der nå inneholder mindre salt enn noen gang siden 1850, da ferskvannstilførselen bare var rundt halvparten så stor.

Siden 1960-tallet har de menneskeskapte klimaendringene i økende grad bidratt til å påvirke issmeltingen, og temperaturen er nå rekordhøy. Men kurven over ferskvannstilførsel viser en jevn stigning allerede fra 1940-tallet.

Freshwater
Utviklingen i ferskvannsmengde utenfor Island fra 1850 til 2010. Den blå kurven viser rekonstruksjonen basert på sedimenter fra havbunnen, den svarte data fra måleinstrumenter. Figur fra Perner et al., 2019, gjengitt med lisens CC BY 4.0.

– Oppvarmingstakten i Arktis i første halvdel av 1900-tallet var på mange måter like sterk som nå, sier Odd Helge Otterå.

Han sikter til at tilførselen av smeltevann fra Grønland startet i en periode da solinnstrålingen økte, og både havstrømmer og lavtrykk førte mye varme nordover i Atlanterhavet. Disse naturlige endringene forklarer i stor grad økningen i ferskvannstilførsel frem til 1990-tallet. Etter den tid er det ingenting ved disse forholdene som tilsier at utviklingen skulle fortsette. 

– Hvis dette bare hadde handlet om naturlige endringer, burde vi i perioder sett en nedgang nå, sier Odd Helge Otterå.

Han understreker at naturlige svingninger fremdeles påvirker hvor mye ferskvann det er i havet, men at den menneskeskapte komponenten nå trolig er større. Noe tegn til at tilførselen av smeltevann skal avta, ser forskerne ikke. 

Referanse

Perner, K., Moros, M., Otterå, O.H. et al. An oceanic perspective on Greenland’s recent freshwater discharge since 1850. Sci Rep 9, 17680 (2019) doi:10.1038/s41598-019-53723-z

I de kaldeste årene av siste istid nådde iskappen De britiske øyer og Polen. Ny forskning har avdekket en grønn flekk langt nærmere Nordpolen. På en halvøy på Svalbard var det isfritt land.

At Golfstrømmen gjør det varmere i Nord-Europa fordi den frakter varmt vann nordover, er velkjent. Ny forskning viser at det varme vannet også påvirker stormbaner så langt unna som Stillehavet. 

Levevilkårene for enkelte mikroorganismer i Sørishavet kan bli dramatisk forverret innen slutten av århundret. Surere hav kan innskrenke dyrenes territorier – ikke horisontalt, men i dybden. 

Vannet som strømmer inn i Barentshavet og Polhavet er blitt varmere det siste hundreåret. Fra år til år er det likevel strømmens styrke som regulerer hvor mye varme sjøisen utsettes for.  

Store svingninger observeres i Golfstrømmens nordlige gren, men det er så langt ingen tegn til en svekket strøm, viser nytt studie av vår viktigste varmekilde.

Eystein Jansen er en av forfatterne av artikkelen som viser at Grønlandsisen er meget følsom for innholdet av klimagasser i atmosfæren.

Arktis krymper. Det nordlige Barentshavet skifter raskt fra arktisk til atlantisk klima, viser en ny studie. Klimaskiftet kan føre til at hele Barentshavet blir varig isfritt, året rundt, med store ringvirkninger for natur og samfunn. 

På værkartene på TV ligner lavtrykkene treringer, med lange haler av røde varmfronter og blå kaldfronter. Men hva kom først – lavtrykket eller frontene?

Fem års ekspedisjonar til Svalbard er samla i ei spesialutgåve om fortidige klimaendringar i Arktis. Resultata frå Amsterdamøya på Svalbard gir eit detaljert bilete av klimaendringar frå elleve tusen år tilbake og fram til i dag. 

Vulkaner blir sjelden tatt hensyn til i beregninger av fremtidens klima. Ingen kan varsle når det smeller. Ved å ta tidligere tiders utbrudd med i beregningen har Bjerknesforskere vist at klimaet i dette århundre vil kunne svinge mer enn tidligere antatt. 

Golfstrømmens overflatetemperaturer forplanter seg oppover langs Norskekysten og kan forutsi klimavariasjoner flere år på forskudd, viser et nytt funn publisert i Nature Communications