For 1700 år siden var den lille organismen Brizalina skagerrakensis knapt å spore på bunnen av Skagerrak. Så begynte forekomsten å øke. Endringen falt sammen med økt nedbør, flom og avrenning i Sør-Skandinavia.
En ny artikkel kobler alt dette til økt primærproduksjon i Skagerrak.
Bunnfossiler viser oppblomstring i overflaten
I noen uker hver vår blomstrer algene opp utenfor norskekysten. Algene er planteplankton – havets primærprodusenter. De blir mat for store deler av livet i havet.
Algeoppblomstringen skjer i overflaten, men beviset for endringene i primærproduksjon i Skagerrak fant forskerne på bunnen.
– Brizalina skagerrakensis elsker ferske mikroalger, sier Irina Polovodova Asteman.
Hun har ledet arbeidet med studien, der forskere fra Bjerknessenteret, Uni Research og Universitetet i Bergen har jobbet sammen med kolleger fra Polen og Tyskland.
De har studert innholdet i borekjerner av sedimenter fra havbunnen på 300–500 meters dyp på den norske kontinentalsokkelen.
I sedimentene finnes det fossiler av Brizalina skagerrakensis, en liten organisme som lever på bunnen. Analysene deres viser at forekomsten var minimal fra 4500 til omtrent 1700 år siden, før den steg brått. Brizalina må plutselig ha fått mye mer å spise, og studien peker på algeoppblomstring i overflaten som årsaken. Laboratorieeksperimenter ved Universitetet i Oslo har tidligere vist at Brizalina spiser alger.
– Store mengder mikroalger på så store dyp, krever vanligvis massiv algeoppblomstring i overflaten, forklarer Irina Polovodova Asteman. – Også store mengder kiselalger og høyt karboninnhold i prøvene våre bekrefter dette.
Næring i brakkvann
Men hvor kom næringen til algene fra? Flere elver renner ut i Skagerrak, havvann strømmer inn fra Nordsjøen og brakkvann kommer fra Østersjøen via Kattegat.
Andre studier har dokumentert et skifte til mer nedbør, flere flommer og mer utstrømning av brakkvann fra Østersjøen i den samme perioden. Derfor var de mest sannsynlige næringskildene økt utstrømning fra Østersjøen og økt avrenning fra elvene i østlige deler av Norge.
I de tre sedimentkjernene Irina Polovodova Asteman og kollegene hadde, var økningen i Brizalina skagerrakensis størst i øst. Resultatene pekte mot at næringskilden lå i brakkvannet fra Østersjøen.
– At primærproduksjonen også i Østersjøen var høyere i denne perioden kan ha bidratt til å øke produksjonen i Skagerrak, sier Asteman.
Algene i overflatevannet i Østersjøen faller til bunns når de dør, som algene i Skagerrak og alle andre havområder. I perioder med høy algeproduksjon, kan det ha bygget seg opp lag av råtnende materiale på bunnen. Fra disse lagene kan det ha blitt lekket ut fosfor som har blitt transportert med vannet og gjødslet algene i Skagerrak.
I tillegg til gjødslingen fra Østersjøen, kan økt erosjon på grunn av avskoging, mer avrenning på grunn av mer nedbør, og økt oppvelling langs kysten ha gitt næring til høyere primærproduksjon i Skagerrak de siste 1700 årene.
Referanse
Polovodova Asteman, I., Risebrobakken, B., Moros, M., Binczewska, A., Dobosz, S., Jansen, E., Sławińska, J., Bąk, M., Late Holocene palaeoproductivity changes: a multi-proxy study in the Norwegian Trench and Skagerrak (North Sea). Boreas: doi/10.1111/bor.12264/full