Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Algeoppblomstring i Skagerrak 27. juni 2003. Phytoplankton vokser i næringsrikt vann, og en oppblomstring som denne (i turkis) kan dukke opp på bare noen dager. De hvite stripene i bildet er flystriper. En ny studie indikerer at slike oppblomstringer har vært langt vanligere de siste 1700 årene enn i perioden fra 4500 til 2300 år siden. Satellittbilde: Jeff Schmaltz, MODIS Rapid Response Team, NASA/GSFC

Klimaskifte ga mer næring i Skagerrak

Fossiler på havbunnen vitner om større algeoppblomstringer i Skagerrak de siste 1700 årene enn tidligere. En ny studie kobler endringene i primærproduksjon til et skifte i klimaet.

Body

For 1700 år siden var den lille organismen Brizalina skagerrakensis knapt å spore på bunnen av Skagerrak. Så begynte forekomsten å øke. Endringen falt sammen med økt nedbør, flom og avrenning i Sør-Skandinavia.

En ny artikkel kobler alt dette til økt primærproduksjon i Skagerrak.

Brazilina skagerrakensis
Brizalina skagerrakensis lever på bunnen av Skagerrak og kan finnes som fossiler i sedimenter fra havbunnen. Bildet til venstre viser et fullvoksent individ, mens bildet til høyre er av et yngre individ. Foto: Kerstin Perner

Bunnfossiler viser oppblomstring i overflaten

I noen uker hver vår blomstrer algene opp utenfor norskekysten. Algene er planteplankton – havets primærprodusenter. De blir mat for store deler av livet i havet.   

Algeoppblomstringen skjer i overflaten, men beviset for endringene i primærproduksjon i Skagerrak fant forskerne på bunnen.

Irina Polovodova Asteman
Irina Polovodova Asteman har ledet arbeidet. Foto: Sven Toresson, Göteborgs Universitet

Brizalina skagerrakensis elsker ferske mikroalger, sier Irina Polovodova Asteman.

Hun har ledet arbeidet med studien, der forskere fra Bjerknessenteret, Uni Research og Universitetet i Bergen har jobbet sammen med kolleger fra Polen og Tyskland. 

De har studert innholdet i borekjerner av sedimenter fra havbunnen på 300–500 meters dyp på den norske kontinentalsokkelen.

I sedimentene finnes det fossiler av Brizalina skagerrakensis, en liten organisme som lever på bunnen. Analysene deres viser at forekomsten var minimal fra 4500 til omtrent 1700 år siden, før den steg brått. Brizalina må plutselig ha fått mye mer å spise, og studien peker på algeoppblomstring i overflaten som årsaken. Laboratorieeksperimenter ved Universitetet i Oslo har tidligere vist at Brizalina spiser alger.   

– Store mengder mikroalger på så store dyp, krever vanligvis massiv algeoppblomstring i overflaten, forklarer Irina Polovodova Asteman. – Også store mengder kiselalger og høyt karboninnhold i prøvene våre bekrefter dette.

Næring i brakkvann

Men hvor kom næringen til algene fra? Flere elver renner ut i Skagerrak, havvann strømmer inn fra Nordsjøen og brakkvann kommer fra Østersjøen via Kattegat.

Andre studier har dokumentert et skifte til mer nedbør, flere flommer og mer utstrømning av brakkvann fra Østersjøen i den samme perioden. Derfor var de mest sannsynlige næringskildene økt utstrømning fra Østersjøen og økt avrenning fra elvene i østlige deler av Norge.

Sedimentkjerner i Skagerrak
Dataene kommer fra fra tre sedimentkjerner (svarte markører) fra bunnen av Skagerrak og Norskehavet. Vann strømmer inn i Skagerrak både fra Nordsjøen og fra Østersjøen via Kattegat. Ill.: Ellen Viste

I de tre sedimentkjernene Irina Polovodova Asteman og kollegene hadde, var økningen i Brizalina skagerrakensis størst i øst. Resultatene pekte mot at næringskilden lå i brakkvannet fra Østersjøen.

– At primærproduksjonen også i Østersjøen var høyere i denne perioden kan ha bidratt til å øke produksjonen i Skagerrak, sier Asteman.

Algene i overflatevannet i Østersjøen faller til bunns når de dør, som algene i Skagerrak og alle andre havområder. I perioder med høy algeproduksjon, kan det ha bygget seg opp lag av råtnende materiale på bunnen. Fra disse lagene kan det ha blitt lekket ut fosfor som har blitt transportert med vannet og gjødslet algene i Skagerrak.  

I tillegg til gjødslingen fra Østersjøen, kan økt erosjon på grunn av avskoging, mer avrenning på grunn av mer nedbør, og økt oppvelling langs kysten ha gitt næring til høyere primærproduksjon i Skagerrak de siste 1700 årene.  

Referanse

Polovodova Asteman, I., Risebrobakken, B., Moros, M., Binczewska, A., Dobosz, S., Jansen, E., Sławińska, J., Bąk, M., Late Holocene palaeoproductivity changes: a multi-proxy study in the Norwegian Trench and Skagerrak (North Sea). Boreas: doi/10.1111/bor.12264/full