Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

I «The day after tomorrow» skildres en virkelighet der golfstrømmen stanser, og verdens klimasystem går amok. Heldigvis viser vitenskapen at det er lite sannsynlig. (Foto: Twentieth Century Fox Norway A/S)

Golfstrømmen – en vinddrevet kjempe

Store svingninger observeres i Golfstrømmens nordlige gren, men det er så langt ingen tegn til en svekket strøm, viser nytt studie av vår viktigste varmekilde.

Viktigheten av Golfstrømmen for det nordeuropeiske klimaet kjenner man godt til. Varmt vann fraktes nordover og avgir varme gradvis til atmosfæren, som sammen med vestavindsbeltet gir et mildt og vått kystklima. Når det varme vannet avkjøles, blir det til slutt omdannet kalde, tyngre vannmasser, som synker ned og returnerer sørover i dypet. 

Spekulasjoner i hvorvidt denne sirkulasjonen skal stoppe opp, har resultert i mye oppmerksomhet, inkludert katastrofefilmen The Day after Tomorrow fra 2004. Nyere forskning viser (heldigvis) at dette er lite sannsynlig. Likevel, styrken på Golfstrømmen endrer seg, både fra dag til dag, og fra år til år.

Tidsskala og lokasjon

På lengre tidsskala, over flere tiår, er det selve varmetapet og omdanning av varme, lette vannmasser til kaldere, tyngre vannmasser som er med på å drive Golfstrømmen som en jevn klokke. På veldig kort tidsskala, dag til dag, er det vinden og passerende stormer som påvirker styrken på Golfstrømmen mest. Men hva er viktigst for endringer fra måned til måned, og år til år? Dette har vi sett på i en ny studie som nå er publisert i Journal of Climate. 

Varme overflatestrømmer (røde piler) og kalde dyphavsstrømmer (lilla piler) over Grønland-Skottland-ryggen (grønn stiplet linje).
Skisse av omveltningssirkulasjonen i de nordiske hav. Varmt vann kommer sørfra, avkjøles og synker ned i dypet, før de kalde vannmassene tvinges over Grønland-Skottland-ryggen.

Golfstrømmens forlengelse mot Arktis er ikke én enkelt strøm, den tar flere veier. Forgreininger passerer både vest for og øst for Island. De kalde vannmassene som strømmer sørover i dypet, passerer også på begge sider av Island, over Grønland-Skottland-ryggen. Hvor sterkt de varme vannmassene strømmer nordover, sammen med hvor sterkt de kalde vannmassene strømmer sørover, er en god indikasjon på Golfstrømsystemets helsetilstand.

Vinden dytter ekstra om vinteren

Norske forskere har sammen med internasjonale kolleger observert Golfstrømmens forlengelse mot Arktis i flere tiår. Ved å studere observert strømstyrke både øst for og vest for Island, av både kalde og varme vannmasser, har vi sett på hvordan styrken i disse strømmene endrer seg fra måned til måned, og fra år til år. 

Alle observasjonene innehar en sterk sesongsyklus, og det spesielle her er at både de varme og de kalde vannmassene øst for Island strømmer mer nordover om vinteren, samtidig som de varme og kalde vannmassene vest for Island strømmer mer sørover om vinteren; og motsatt om sommeren. Et slikt signal kan bare forklares med at vinden påvirker. Mer lavtrykksaktivitet om vinteren over Island stemmer overens med denne forklaringen. 

Skisse av omveltningssirkulasjonen i de Nordiske hav. Varmt vann kommer sørfra, avkjøles og synker ned i dypet, før de kalde vannmassene tvinges over Grønland-Skottland-ryggen.
Varme overflatestrømmer (røde piler) og kalde dyphavsstrømmer (lilla piler) over Grønland-Skottland-ryggen (grønn stiplet linje). 

Fortsatt ingen fare

Ser man på endringer fra år til år, nyanseres bildet. Vinden er fortsatt viktig, men det dominerende signalet er en storstilt og variabel omveltning fra overflatestrøm til returstrøm i dypet som beskrevet innledningsvis. Noen år strømmer mer varmt vann nordover i overflaten samtidig som det strømmer mer avkjølt vann sørover i dypet, mens andre år er de begge noe svakere. Slike endringer påvirker hvor mye varme som avgis til atmosfæren og bokstavelig blåser innover land med Vestavindsbeltet. 

Disse endringene kan virke faretruende når man ser på dem på over få år; systemet var for eksempel i en tilsynelatende svekket tilstand i perioden 1995–2000, men styrket seg igjen frem mot 2005. I de drøye 20 årene vi har direkte målinger av strømstyrke, observerer vi svingninger på en rekke tidsskalaer, som i stor grad er knyttet til vind, men ingen systematisk svekkelse (eller styrking). Fra et nordlig perspektiv er det med andre ord (så langt) ingen utsikter til at Golfstrømmen skal stoppe opp.

Referanse

Carina Bringedal (GFI, Bjerknes), Tor Eldevik (GFI, Bjerknes), Øystein Skagseth (HI, Bjerknes), Michael A. Spall (WHOI), and Svein Østerhus (NORCE, Bjerknes)

Structure and forcing of observed exchanges across the Greenland-Scotland Ridge

https://doi.org/10.1175/JCLI-D-17-0889.1