Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Endringer i arktisk uvær

Hvordan vil den globale oppvarmingen påvirke uvær i Arktis? En ny artikkel, publisert i Climate Dynamics og skrevet av Erik Kolstad ved Bjerknessenteret og Tom Bracegirdle ved British Antarctic Survey, bruker FNs klimapanels modelldata for å svare på dette.

Body

Det arktiske uværet har mange ansikt. Sjøisen som omringer Nordpolen har ofte rolig, overskyet vær, men de åpne havområdene kan være åsted for uvær som eksplosive stormer, polare lavtrykk og arktiske fronter.

Det er kaldluften som gjør det
Et fellestrekk ved disse værtypene er at de vanligvis dannes når kalde luftmasser vandrer ut fra over sjøisen til ut over det varme havet. I Nord-Atlanteren oppstår slike situasjoner ofte langs Golfstrømmen og dens sidearmer. Den nord-østlige Atlanteren (Grønlandshavet, Islandshavet, Norskehavet og Barentshavet) er særlig utsatt for slike marine kaldluftsutbrudd (MCAOer), som de blir kalt i artikkelen.

Et fundamentalt problem med typisk MCAO-vær er at de ikke er oppløst i klimamodeller, som gjerne har lav romlig oppløsning av kostnadsårsaker. MCAOene selv er imidlertid storskala fenomener som er lett gjenkjennelige i modellene. Forfatterne brukte derfor MCAOer som ”proksier” (stedfortredere) for uvær, slik at de kunne vurdere de forventete endringene i løpet av det kommende århundret.

Gode og dårlige nyheter
Endringer for hele den arktiske regionen ble utledet ved å bruke modelldata fra den fjerde rapporten (AR4) til FNs klimapanel (IPCC). En forventet nedgang i styrken på MCAOene ble funnet i de områdene som har varmt, åpent hav som kjennetegn. Dette er fordi havet varmes opp saktere enn atmosfæren, noe som fører til at de vertikale temperaturforskjellene reduseres.

Nedgangen over Labradorhavet er særlig markant, fordi modellene spår at oppvarmingen av havet i dette området blir svak. Denne reduksjonen er knyttet til den forventete forsterkningen av Den nord-atlantiske svingning (NAO), et system som drar kald luft inn i denne regionen, noe som igjen kjøler ned havet.

I det varmere klimaet i dette århundret er det forventet at sjøisen på den nordlige halvkule kommer til å trekke seg raskt tilbake. Med seg nordover tar isen de områdene som i dag har de kraftigste MCAOene. Dette kan vise seg å være gode nyheter for befolkningen langs kysten i Norge, på Island og De britiske øyer, samt i resten av Nord-Europa.

Den dårlige nyheten, og samtidig det andre robuste resultatet i artikkelen, er at områder som i dag er dekket av sjøis vil bli utsatt for nye typer uvær. Langs hele den sørlige kanten av isen i Det arktiske hav, blant annet i Barentshavet, Beringhavet og Beauforthavet, ble det funnet en økende styrke og hyppighet av MCAOer. Selv om disse områdene ikke er tett befolket i dag, har man spådd at den kommersielle, marine aktiviteten i disse områdene skal øke i fremtiden.

Referanse:
Kolstad, E. W. and T. J. Bracegirdle (2007): Marine cold-air outbreaks in the future: an assessment of IPCC AR4 model results for the Northern Hemisphere. Climate Dynamics, doi: 10.1007/s00382-007-0331-0.