Ved Gudrun Sylte/ pressemelding fra NASA
På Grønland i nord og Antarktis, det sørlige kontinentet rundt Sydpolen, er iskappene flere tusen meter tykke. Dersom disse islagrene smelter, hvor mye ekstra vann i havene vil de bidra med?
Det var utgangspunktet for en ny undersøkelse ledet av NASA og publisert i en spesialutgave av den vitenskapelige journalen The Cryopshere i dag.
I prosjektet ISMIP6, der over 60 forskere innen is, hav og atmosfære fra ulike internasjonale institusjoner var samlet, har forskerne regnet seg fram til hvor mye isen på Grønland og Antarktis vil bidra med for det globale havnivået.
– En av de største usikkerhetene rundt havnivåøkning handler om hvor stort bidraget fra iskappene er. Hvor mye smeltevann iskappene bidrar med, er avhengig av klimautviklingen, sier prosjektleder og isforsker Sophie Nowicki, forsker ved University at Buffalo, tidligere ved NASA Goddard i en pressemelding fra NASA.
Svaret er at de to store iskappene til sammen vil bidra med mer enn 38 cm globalt havnivåøkning, dersom utslipp av drivhusgasser og den globale oppvarmingen fortsetter som i dag. De rundt 38 centimeterne kommer i tillegg til det nivået som allerede er satt i gang på grunn av global oppvarming.
I tråd med FNs klimapanel
Resultatene er i tråd med FNs klimapanels spesialrapport om hav og is som kom ut i fjor. Smeltevann fra iskapper bidrar med rundt en tredjeldel av det totale økningen av havnivå på kloden. Hav- og israpporten fra i fjor anslår at smeltevann fra Grønland vil bidra med mellom 8 og 27 cm global økning i dette århundret, mens Antarktis bidrar med mellom 3 og 28 cm i samme periode.
De nye resultatene er publisert denne uken i en spesialutgave av den vitenskaplige journalen The Cryosphere. Studien er en av flere undersøkelser der forskerne undersøker årsaker og konsekvenser av global oppvarming på iskappene på jorden, og sporer havnivåøkning.
– Det nye med denne undersøkelsen, er at vi nå klarer å fange flere usikkerheter, sier
Heiko Goelzer, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret.
Han har ledet Grønlandsdelen av modelleringsprosjektet, ISMIP6.
– Styrken ved ISMIP6 er at vi setter sammen mange av verdens modelleringsmiljøer rundt iskapper, og igjen kobler dem med hav- og atmosfæremodeller. På denne måten får vi en større forståelse av hva som kan skje med iskappene, sier Goelzer. Under ISMIP6-arbeidet var han forsker ved Universitetet i Utrecht i Nederland.
Iskappen på Grønland er en viktig bidragsyter til havnivåøkning. Varmere luft smelter isen i overflaten, og stadig varmere vannmasser får de grønlandske isbreer til å trekke seg tilbake der det grenser mot havet.
Antarktis er vanskeligere
I Antarktis er smeltende is vanskeligere å framskrive. I vest tærer varme havstrømmer på mot bunnen av de store flytende isbremmene på kontinentet rundt Sydpolen. Samtidig kan økende lufttemperaturer gi mer nedbør, selv om det fremdeles er minusgrader. I Øst-Amtarktis er det derfor mulig at isdekket kan vokse mye, på grunn av mer snøfall. Resultatet er større spekter av mulige utfall når kloden varmes opp. Det kan både føre til nedgang av havnivå med 7,8 cm og en økning på 30 cm innen dette århundret, en variasjon basert på ulike klimascenarioer og hvordan modellen rigges.
Undersøkelsen viser to spesifikke områder i Antarktis som er spesielt utsatt for varmere vannmasser og endring i havstrømmer, som vil bidra til tap av store mengder is. Med de nye resultatene vet forskerne nå i større grad hvilke problemområder de må jobbe videre med for endra sikrere framskrivninger.
– Det tok over seks år med workshops, telekonferanser med spesialister på modellering av is, hav og atmosfære, spredd over hele verden, for å bygge et miljø som hadde mulighet til å forbedre framskrivningen av det globale havnivået, sier prosjektleder Nowicki i pressemeldingen fra NASA.
– En årsak til at dette fungerte er fordi det polare forskningsmiljøet er lite, og at vi alle ønsker å få løst dette problemet. Dette er et tall vi trenger å vite.
Resultatene fra ISMIP6 vil bidra til den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel, som er ventet i 2022.
Økning av havnivå gjør at vi kan vente oss flere flomhendelser. Animasjonen under er fra 2015 og viser hvordan flomhendelser øker i takt med økende vannstand.
Referanse:
https://doi.org/10.5194/tc-14-3071-2020