Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

#Karbonsystemet

10 results

Vil bygge global karbonovervåkning etter modell fra værovervåkninga

Vil bygge global karbonovervåkning etter modell fra værovervåkninga andreasopsvik fre, 05/26/2023 - 13:16 Vil bygge global karbonovervåkning etter modell fra værovervåkninga Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) godkjenner opprettinga av Global Greenhouse Gas Watch, for å betre overvåke og modellere klimagassutslepp.

På den internasjonale meteorologikongressen den 24. mai godkjende WMO etableringa av Global Greenhouse Gas Watch, for å tette kunnskapshol og gi eit rammeverk for all overvåkning og modellering av klimagassar.

– Eit stort steg framover for verdas karbonforskarmiljø, seier professor Are Olsen ved Universitetet i Bergen, som leier karbongruppa ved Bjerknessenteret for klimaforsking.

– Vi anerkjenner den store samfunnsnytta og det akutte behovet for å styrke det vitskaplege grunnlaget bak klimatiltaka i Parisavtalen og FNs rammekonvensjon om klimaendringar, seier WMO i ei pressemelding.

Logo for World Meteorological Organization (WMO), Verdens meteorologiorganisasjon.
Logo for World Meteorological Organization (WMO), Verdens meteorologiorganisasjon.

Dette skal bygge på WMO og deltakarlanda si erfaring med å koordinere internasjonale samarbeid innan værvarsling og klimaanalyse, og langvarige klimagassovervåking og -forsking i Global Atmosphere Watch, oppretta i 1989.

Verdsomspennande koordinering

– Men det er framleis usikkerheit, spesielt om rolla til karbonsyklusen i havet, i landbiosfæra, og i permafrost-områder, seier generalsekretær i WMO, Petteri Taalas.

– Vi må difor ta inn over oss klimagassovervåkinga i alle delar av jordsystemet, for å betre kunne redegjere for for naturlige karbonkjelder og karbonlager, både slik dei fungerar i dag og slik dei vil endre seg som følge av eit klima i endring.

For tida er det ingen samanhengande og verdsomspennande koordinering av  klimagassovervåking, men med dette ynskjer WMO ei endring.

– I dag har verda teke eit stort skritt til å kunne overvåke og halde reknskap på dei globale drivhusgassane, seier Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret.

GGGW vil etter planen ha fire hovudoppgåver:

  • Kart over overflate- og satelittbaserte observasjonar av CO2, CH4 og N2O-konsentrasjonar
  • Klimagassestimat for fortida basert på aktivitetsdata og prosessbaserte modellar
  • Globale høgoppløyselege jordsystemmodellar som skildrar klimagass-syklusane
  • Saman med modellene, data-assimileringssystem som kombinerar observasjonar med modellkalkulasjonar for å generere høgkvalitetsprodukt 

Gode data er viktige

«Gode data er viktige» er et sentralt prinsipp i ICOS, det europeiske karbonovervåknings-nettverket, som vil være viktig for måling av klimagassar i europeiske land og havområde. Gjennom sertifisering og standardisering bygges et nettverk av kvalitetssikra stasjoner som blant anna målar CO2 og metan. Observasjonene som gjøres til havs av dette nettverket blir styrt fra NORCE og Bjerknessenteret i Bergen, saman med institusjonar i Storbritannia.

– Dette er stort. I Europa har vi ICOS, og det finst liknande organisasjonar andre stader i verda, men dette er ei moglegheit til å gjere det globalt. I si tid tok det også tid å få på plass det verdsomspennande nettverket vi har i dag for værobservasjonar. No håpar vi at vi kan få til noko liknande for klimagassovervåkinga, seier Meike Becker, forskar ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, og leiar for havstasjonane i ICOS.

– Vi har unik kompetanse som gir viktige bidrag til norsk og internasjonal karbonovervåkning og forsking. Og vi ser fram til å bidra endå meir! seier Kikki Kleiven.

Siri Vatsø Haugum disputerer 15. desember 2021 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Land-use and climate impacts on drought resistance and resilience in coastal heathland ecosystems".

Kvart år leverer klimaforskarar karbonbudsjettet frå heile verda. Klimamiljøet i Bergen har gjort ein betydeleg innsats for å skildra CO2-data frå havet.

Å sprøyte partikler opp i atmosfæren ville bremse temperaturstigningen. Men for verdens økosystemer er det ikke noe fullgodt alternativ til andre klimatiltak. 

Det kan vera vanskeleg å spå korleis klimaendringar påverkar artsmangfald. Ny forsking fra Universitetet i Bergen kan gjera det lettare å seia noko meir sikkert om framtidsnaturen.

Vi kan fortsatt begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Men da må vi fjerne klimagasser fra atmosfæren, i tillegg til å redusere utslippene. Forskere skal finne ut om havbasert negativ utslippsteknologi kan spille en essensiell og bærekraftig rolle.