Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

I prosjektet OCEAN NETS vil teste virkningene og konsekvenser av havforsuring i marine økosystemer. Foto: Michael Sswat/GEOMAR 

Havet kan hjelpe oss å redde kloden

Vi kan fortsatt begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Men da må vi fjerne klimagasser fra atmosfæren, i tillegg til å redusere utslippene. Forskere skal finne ut om havbasert negativ utslippsteknologi kan spille en essensiell og bærekraftig rolle.

Body

Av Veronica Helle, NORCE og Gudrun Sylte, Bjerknessenteret, basert på pressemelding fra GEOMAR

 

Grafisk framstilling av havteknologi for nullutslipp, GEOMAR
Grafisk framstilling av ulike havteknologiløsninger for å oppnå nullutslipp. Illustrasjon ved GEOMAR


Negativ utslippsteknologi (NETs) har allerede blitt undersøkt i flere år med tanke på potensiale og risiko. Frem til nå har imidlertid fokuset stort sett vært på landbaserte metoder. Havet har stor kapasitet både til å ta opp karbon og lagre karbon, men kunnskapen om teknologi for å kunne lagre karbon i havet er fortsatt begrenset.   

I prosjektet OceanNETs skal forskere fra seks land tette disse kunnskapshullene. 

NORCE og Bjerknessenteret deltar i prosjektet, som koordineres av det tyske forskningsinstituttet GEOMAR. EU finansierer prosjektet med til sammen 7,2 millioner euro de neste fire årene som en del av Horizon2020-programmet. 

Forskerne skal undersøke om havbasert NETs kan ha en essensiell og bærekraftig rolle for å nå 1,5-gradermålet. 

I 2015 ble det internasjonale samfunnet gjennom Paris-avtalen enige om å begrense den globale oppvarmingen til to grader eller mindre innen 2100. Og i 2018 publiserte klimapanelet (IPCC) en rapport som viser klare fordeler med å begrense den globale oppvarmingen til bare 1,5 grader. Noen av fordelene er mindre tap av biologisk mangfold, færre ekstreme værhendelser og mindre havnivåstigning.  

 

Mulig å oppnå 

Modellberegninger brukt av IPCC viser dessuten at 1,5-gradersmålet fremdeles er oppnåelig. Men da kreves det også at vi tar i bruk teknologi som fjerner CO2 fra atmosfæren. Dersom vi fjerner mer CO2 enn vi slipper ut i luften, har vi negative utslipp.  

Forskere fra NORCE Klima og Bjerknessenteret skal gjennomføre jordsystem-modellering for å forstå potensialet og virkninger av havbasert teknologiutvikling for negative utslipp.  

– Vi vil bidra til å identifisere hvor mye karbon havet kan ta opp, både fysisk og kjemisk. Samtidig må vi identifisere fordeler og risiko ved ulike teknologiløsninger i havet. Vårt arbeid i prosjektet inkluderer å forsterke kapasiteten i klimamodellen NorESM2, slik at vi også kan simulere de ulike teknologiløsningene, sier Jörg Schwinger, forsker i NORCE og Bjerknessenteret. 

En klimamodell, eller jordsystemmodell, fungerer som et laboratorium, der man kan gjennomføre ulike eksperimenter i jordsystemet. Gjennom modellsimuleringer får man tilbakemeldinger på hvordan jordsystemet reagerer, for eksempel endringer ved havforsuring.  

– Vi vil til slutt simulere havbaserte NETs for å se hvor mye disse teknologiene kan bidra til å nå målene i Parisavtalen, forteller Schwinger. 

 

Folkelig aksept 

I tillegg skal samfunnsforskere fra NORCE undersøke hva folk mener om ulike havbaserte NETs, og hva de assosierer med å bruke havet på denne måten.  

– Dette er viktig å finne ut av fordi dersom folk mener løsningene er uakseptable, kan dette møte motstand, og da kan det bli politisk vanskelig å gjennomføre, sier Gisle Andersen, forsker i NORCE. 

 
Fokuset er ikke bare på den vitenskapelige evalueringen av disse teknologiene, men også på deres innvirkning på politikk, økonomi og samfunn.