Aktuelt

Når det er sol, kaldt og vindstille på vinteren kan vi få inversjon. Det fører til at temperaturen øker jo høyere du kommer, noe som er motsatt av normalen.

Flertallet av verdens befolkning bor i byer. Å utruste byene for å håndtere klimaendringer forbedrer både klodens miljø og lokale levevilkår.

Et nytt år står klar på dørstokken. Mens vi venter på alt det nye er det ikke så dumt å ta et øyeblikk for å se tilbake på året som var.

Hvordan kan El Niño og La Niña strekke seg over hele kloden og endre fiskebestander tusenvis av kilometer unna

Ved hjelp av en marin sedimentkjerne som ble tatt opp fra havbunnen i 2020, rekonstruerte Purcell tidligere klimamønstre.

De siste tiårene har torskestammen i Barentshavet gått opp og ned med sjøtemperaturen. Om bestanden vil vokse i årene som kommer, avhenger av mer enn vannet.

Charlotte Rahlves disputerer 3.12.2025 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Improving Greenland ice sheet projections across timescales".

Bare en brøkdel av havet ligger i overflaten. Hvordan finner man ut hva som foregår i vann som ligger under vann?

I doktorgradsavhandlingen sin undersøker Mathias Venning den vedvarende ‘brukbarhetskløften’ innen klimatjenester – gapet mellom utviklingen av slike tjenester og deres faktiske bruk i praksis

Globale CO₂-utslepp frå fossile brensel er venta å vere 1,1 % høgare i 2025. Havet sitt opptak av karbondioksid er blitt vurdert på nytt basert på sterkare bevis og ny forståing.

Å slippe ut gasser som bryter ned ozonlaget, har vært ulovlig i snart førti år. Likevel finnes rester av slike stoffer i havet – en brysom arv havforskere kan utnytte til å følge vannets ferd.

Hva er trygge livsrammer for marine økosystem? I en ny forskningsartikkel undersøker Timothée Bourgeois og kollegaer hvor grensene går for å bevare biodiversitet, matsikkerhet og menneskelige samfunn.

Klimaet i Norge har endret seg mye allerede, og effektene blir sterkere i årene som kommer. Det viser en ny rapport fra Norsk klimaservicesenter.

I doktorgradsarbeidet utvikler Daniel Gunning en klimamodell som simulerer Jordens klima over millioner av år. Gunnings arbeid viser hvilken avgjørende rolle vinterhavisen spilte for å skape den sterke 41 000-årige syklisiteten i tidlig Pleistocen.

Sher-Rine Kong har studert en innsjø på Svalbard. Hennes resultat tyder på at temperaturen under tidlig holocen - altså for rundt 11,700 år siden - var opp mot 3.5 3.5 °C varmere enn i dag. Hvordan finner forskerne ut av temperaturen så langt tilbake i tid?

Den nye Global Tipping Point-rapporten er ute og advarer om potensielle risikoer for Atlantic-sirkulasjonen – det er imidlertid stor usikkerhet om når, eller om, vippepunktene vil bli krysset.

For å undersøke havisens rolle nærmere, har Wanyee Wong analysert biomarkører fra en sedimentkjerne hentet fra det østlige Framstredet - en viktig port mellom nordiske havene og Polhavet. Resultatene viser at endringer i havis i dette området ikke alltid fulgte samme mønster som i det bredere nordiske havområdet og Nord-Atlanteren.

Hvordan kunstig intelligens gjør komplekse data forståelige

Gratulerer så mye til Rebekka Frøystad, som stakk av med seieren i Forsker Grand Prix. Også kollega Nina Hecej stilte i den bergenske finalen.

Hun har bidratt i to av Naturpanelets rapporter. Nå skal Vigdis Vandvik være koordinerende hovedforfatter i FNs klimarapport, den sjuende i rekken.