Kronikk av Øyvind Paasche ved Bjerknessenteret for klimaforskning, først publisert i Agderposten tirsdag 15. august.
Unik arv. Is har en rik katalog av fotavtrykk. Sporene finner vi i ethvert landskap der isen har passert. I Norge finnes disse avtrykkene nesten overalt.
Avtrykk i mange former og størrelser som alle forteller noe om den isen som en gang var: hvor stor den var, hvor hurtig den beveget seg, i hvilken retning den gikk, hvor kald den var og om det var vann i omløp.
Med tid har avtrykkene blitt tæret på og kanskje også tildekket. Mang en geolog har forbannet trær og busker (og bønder!) for å ha skjendet åstedene hvor spor etter fortidige breer en gang var lagt ned. En detaljert kartlegging kan derfor være en Sisyfos verdig.
Norsk pioneer. I forordet til sin avhandling av 1905 understreker Waldemar Chr. Brøgger (1851-1940) at «Foreliggende afhandling har, som det så ofte går, fåt større omfang end fra først af tænkt…». I dette tilfellet, en god ting.
Professoren, og siden Universitetet i Oslos første rektor, var på sporet av en tapt tid. En tid der isen hadde vokst seg så stor at den evnet å presse landoverflaten ned. Siden, i sin uvegerlige gravferd mot Jotunheimen, avsatte den buktende grusrygger som løp usammenhengende i overgangen mellom land og hav. Brutte morenerygger vi kjenner som Raet.
Nytt kapittel. Isens plutselige fravær gjorde at landet atter steg frem. Løsmasser og landformer etterlatt av isen ble vasket og erodert av bølger i takt med det stigende landet. I denne prosessen ble nye strandlinjer dannet – et tidlig geologisk kronometer – og menneskelige artefakter kunne derfor tidfestes. Dette var en viktig del i Brøggers avhandling. For det var hit noen av de første menneskene i Norge kom til å bosette seg.
Landskapsformer ble skrevet inn i vitenskapens historie og nasjonen Norge ble tilført nye historiske kapitler, og det i selveste frigjøringsåret 1905.
Ryggene på Merdø og Jerkholmen rett utenfor Arendal ble pekt på i Brøggers arbeid. Over 100 år senere er Raet og mang en strandlinje blitt en del av Norges nyeste, og foreløpig yngste nasjonalpark. En gratulasjon er på sin plass.
Brøgger var en pioner og en nasjonal strateg. En som ivret for samfunnet, vitenskap og næringsutvikling.
Nyttige nasjonalparker. I sin avhandling koblet han landets og menneskenes historie til samspillet mellom is, land og hav. I dag kan vi legge til menneskepåvirket klima, og dermed er alle aktørene på plass i det som nå er i ferd med å skrive et nytt kapittel i jordas historie.
Den nye nasjonalparken forvalter en fantastisk og rik naturarv. Hvordan gjøre det meste og beste utav det? Mangt er nok allerede tenkt, men her er allikevel en idé.
Historiene om hvordan klima påvirker landskapet er nedfelt i samtlige 46 nasjonalparker. Det gjelder alt fra økosystemer til forvitring av fjell og stein. Noen av disse historiene er nye, som havforsuring, og noen stammer fra istidene og andre er millioner av år gamle.
Felles for parkene er at de er beskyttet av loven mot direkte menneskelige inngrep hvilket definerer de rent juridisk, men fordi klimaendringer ikke tar hensyn til direktiver vil de allikevel bli påvirket og forandret.
Kombinasjonen av fredning og påvirkning er en interessant kombinasjon som åpner for nye og levende klimafortellinger.
Nasjonal møteplass. Her forslår vi et årlig Brøggerseminar. Et samlende seminar som kan løfte nasjonalparkenes klimafortellinger ut til offentligheten ved hjelp av lokale krefter i tett samarbeid med forskning. Hvorfor forslår vi dette?
Utfordringene med et skiftende globalt klima, uttrykt ulikt på regionalt og lokalt nivå, øker. Dette skjer gradvis, men sikkert år for år. Mer regn. Mindre is. Høyere temperaturer og havnivå. Mer flom. Mer tørke. Et surere hav. På tross av midlertidige gjennombrudd i internasjonale forhandlinger av typen Paris er dette prisen vi og andre betaler for å ha forrykket jordas mektige karbonsyklus.
For det er en treghet i denne syklusen som lite kan gjøres med. Selv om hånden ligger på platen, kan det virke som om signalet om at den har blitt brent ikke ennå har nådd hjernen.
Verdsatt naturarv. Vi tror et Brøggerseminar kan være med på å utvikle og modne vår forståelse og verdsettelse av naturen rundt oss og hvordan den samspiller med klimaendringer. Arendal har nå muligheten til å løfte ideen om nasjonalparker og klimaendringer inn i en ramme som skaper muligheter for ikke bare formidling, men også for vitenskap og bærekraftig næringsutvikling.
Raet nasjonalpark er ny av året selv om den faglige interessen for området den hegner om daterer tilbake til fordums storheter som Brøgger. Og som med så mye i vårt samfunn, og spesielt det som omfatter klima, er det de unge som må vise vei.