Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Lavtrykk varer ikke mange dagene, og det gjør det vanskelig å varsle været for mer enn en uke eller to. Hvis forskerne kan finne koblinger til mer langvarige fenomener, vil de imidlertid kunne forutsi om det vil bli flere eller færre lavtrykk i noen år. Bildet viser et lavtrykk ved Island i 2003. Foto: Jacques Descloitres, MODIS Rapid Response Team, NASA/GSFC.

Søker orden i det atmosfæriske kaos

– Midlere breddegrader er et eneste stort kaotisk rot, sier Camille Li. 

Camille Li
Camille Li leder prosjektet DYNAMITE, der forskerne leter etter koblinger mellom været på våre breddegrader og forhold i andre deler av verden.

Hun snakker om været i Norge og store deler av Europa og Nord-Amerika – områder der lavtrykkene råder og kan få alt til å endre seg fra en dag til den neste.

Hos oss er det ikke så ryddig som i tropene, der lange regntider veksler med tørkemåneder, men der det er langt mindre variasjon innenfor hver årstid. 

Kan det likevel finnes system i kaoset?

Camille Li er professor ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved UiB og leder DYNAMITE, et prosjekt som skal vurdere om stormbanene og været på våre breddegrader kan påvirkes forholdene i andre deler av verden. Aktuelle kandidater er sjøisdekket i Arktis og havtemperaturen i Stillehavet.

Denne uken møtes forskere fra Norge, USA, Storbritannia, Kina, Frankrike og Canada i Bergen for å diskutere idéer og resultater.

Størst endringer i nord

Det siste tiåret har sterk oppvarming og mindre sjøis i Arktis falt sammen med en rekke ekstreme vintre i Europa og Nord-Amerika. Det har ført til en diskusjon om varmen og de åpne havområdene på noen måte kan ha forårsaket kaldt vintervær lengre sør. 

– Statistiske sammenhenger kan være farlige, sier Stefan Sobolowski fra Bjerknessenteret og NORCE.  

At to ting skjer samtidig, betyr ikke at det ene forårsaker det andre. For forskerne er det avgjørende å finne fysiske mekanismer som kan forklare mønstrene de ser. 

I og med at energitransporten på jorden går fra varme ekvator mot de kalde polene, er det ikke opplagt hvordan signaler kan overføres motsatt vei. En av de mulige koblingene fra sjøisen i Arktis til været lengre sør kan gå via stratosfæren, mer enn en mil over jordoverflaten. 

Forutsigbarhet kan komme sørfra

Stefan Sobolowski
Stefan Sobolowski, forsker ved Bjerknessenteret og NORCE.

– De mest kjente signalene kommer likevel fra tropene, påpeker Stefan Sobolowski. 

I år med El niño, da overflatetemperaturen i store deler av det tropiske Stillehavet stiger, påvirkes været i store deler av verden. Selv om Europa er blant de områdene som blir minst påvirket, er også dette en av koblingene som vurderes. 

Mens fenomener som El niño gjør at det i deler av tropene kan være mulig å forutsi om kommende sommer eller vinter vil bli våt eller tørr, er slike varsler mer usikre i vår del av verden. Lavtrykk varer ikke lenge, og vanlige værvarsler strekkes sjelden lengre enn 10-15 dager frem i tid. 

Allerede i dag lages det også varsler for kommende sesonger, år og tiår, men vitenskapen bak dem er forholdsvis ny. Om forskerne kan finne stødige sammenhenger mellom is, hav og stormbaner, vil de kunne forbedre disse varslene.  

– Signalene er små, sier Camille Li. – Men å forstå dem vil være en begynnelse.