Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Verdensrekord i CO2

Aldri før har så lave CO2-verdier blitt målt i noen iskjerne. Aldri før har så raske klimaendringer blitt observert i noe arkiv. Dagens klimaforskning bryter barrierer i et ekstremt tempo.

Body

Av Øyvind Paasche, forsker ved Bjerknes Senteret og blogger på Nrk Klimablogg

 

 

 
Her ser vi økningen av CO2 siden 1913. I år er rekorden 385 ppm.

 


Selv setter vi (les: vi!) en ny verdensrekord hvert år. Tallet i år er 385. Jeg legger velvillig til ppm. Det står ubeskjedent for parts per million. Og er en måleenhet for hvor mye CO2 det til enhver tid befinner seg i atmosfæren*.

CO2-økningen pleide å være på under 2 ppm per år (1970-2000), nå er den over.

Er ikke rekorder fascinerende?


Blar man raskt gjennom Guinness rekordbok dukker de sykeste rekorder opp av bladarket. Felles for mange av disse rekordene er at det er enkeltindivid som presser seg godt forbi normalen, dess flere standardavik dess bedre. Det meste er jo harmløst. Og siden vi snakker om is. Verdensrekord på 100-meter barfotspringing på is er visstnok 17,35 sekunder. Til forskjell handler de årlige CO2-rekordene ikke om hva ett enkelt individ er kapabel til, men snarere om summen av de alle (og noen mer enn andre, det er klart).

I løpet av 3 generasjoner – 1960, 1990 og 2020 – vil vi ha tilført atmosfæren ekstra CO2 tilsvarende en økning på 30%, eller 96 ppm. Det høres kanskje beskjedent ut, men det tallet kommer først til rette hvis vi setter det inn i en proper kontekst.

I løpet av den siste 3 million år har klima på jorda skiftet mellom istider og mellomistider. Forskjellen mellom en fullblods istid og en levelig mellomistid ligger på cirka på 80 ppm. Sist gang det skjedde tok det i underkant av 6000 år, og det under naturlige forhold. Det er altså noe mindre enn de 96 ppm vi klarer å tilføre 100 ganger raskere - alt hva vi klarer.

 

 

 

 

Har våre utslipp noe til felles med barfotspringing på is?


Vel, har man først tatt rennefart ute på isen tar det en stund før en stopper helt opp, selv etter at beina har falt til ro. Reduserer vi det globale utslippet av CO2 med 50% vil den relative konsentrasjonen like fullt fortsette å stige i flere hundre år før det stabiliseres. Og selv etter det vil 3-7% av utslippene våre bli værende i systemet i ytterligere 100 000 år, men på det tidspunktet har vi sikkert gått tom for is. Nok en rekord kanskje?

*PPM=The mole fraction is defined as the number of molecules of CO2 in any given air parcel divided by the total number of all molecules (except water) in that parcel. For CO2 it is usually expressed as parts per million, abbreviated as ppm.