Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Ingen is eller isavhengige alger i den sørlige delen av Norskehavet i vår tid: Det eneste hvite i dette satellittbildet er skyer. Bildet viser en oppblomstring av phytoplankton (i turkis) i juni 2016. Dataene brukt i studien kommer fra havbunnen mellom Færøyene og Shetland, nederst til høyre. Bildekreditering: Jeff Schmaltz, MODIS Land Rapid Response Team, NASA GSFC.

Sjøis som pacemaker for brå klimaendringer

Betydelige variasjoner i sjøisdekket i Norskehavet knyttes til brå klimaendringer for mellom 32 000 og 40 000 år siden. I en ny studie, publisert i journalen Science Advances, brukes alger som bevis for sjøis. 

Body

Den siste istiden, fra for 100 000 til 10 000 år siden, var kjennetegnet av gjentatte, brå klimaendringer med globale konsekvenser. Under slike Dansgaard-Oeschger-hendelser steg temperaturen på Grønland med opp til 15 grader på noen få tiår. De underliggende mekanismene er ikke fullt ut forstått, men en ny studie bekrefter at endringer i sjøisdekket i Norskehavet spilte en nøkkelrolle.

De nye resultatene indikerer at det ble mindre sjøis i en periode før den brå oppvarmingen over Grønland. Tilsvarende begynte sjøisen å vokse før slutten av varmeperioden på Grønland. 

Henrik Sadatzki, som nylig forsvarte sin doktoravhandling ved Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, ledet arbeidet med studien, som ble gjennomført i samarbeid med kolleger fra flere utenlandske institusjoner. 

Alger avslører is

Forskerne studerte spesielle organiske molekyler i en sedimentkjerne fra bunnen av det sørlige Norskehavet. Et av disse stoffene blir dannet av alger som lever i sjøis, mens andre blir produsert av organismer som lever i åpent, isfritt vann. Basert på hvilke stoffer som ble funnet i ulike deler av kjernen, kunne de finne ut når området var isfritt gjennom en periode på tusener av år.  

Rekonstruksjonen av sjøis basert på de organiske materialene ble så sammenlignet med resultater av en modellsimulering av fortidens isforhold. 

– Våre data antyder at sjøisdekket i den sørlige delen av Norskehavet endret seg betydelig i perioden mellom 32 000 og 40 000 år siden", sier Henrik Sadatzki. 

Han forklarer at utbredelsen av sjøis var størst helt i starten av de kalde periodene på Grønland. Motsatt var det mest åpent og isfritt hav i det temperaturen igjen begynte å stige. 

Som et lokk mellom vannet og luften, isolerer sjøis den kalde atmosfæren fra det relativt sett varme havet. I perioder med mye sjøis i Norskehavet, ble atmosfæren i liten grad varmet opp av havet. Motsatt, i perioder med lite is, ble mye varme overført fra havet til atmosfæren. Dette var en av de viktigste årsakene til den brå oppvarmingen i Dansgaard-Oeschger-hendelser på Grønland. 

Isendringer viktig

Dansgaard-Oeschger-hendelser har vakt interesse for studier av brå og overraskende klimaendringer. 

– Resultatene våre representerer et stort skritt fremover i forståelsen av brå klimaendringer, sier Henrik Sadatzki. – De nye observasjonene indikerer at endringer i sjøisen i det sørlige Norskehavet hang sammen med andre endringer i havet og atmosfæren. Variasjonene førte til brå skift i breer og klima på Grønland og i store deler av verden ellers. 

Referanse

H. Sadatzki, T. M. Dokken, S. M. P. Berben, F. Muschitiello, R. Stein, K. Fahl, L. Menviel, A. Timmermann, E. Jansen, Sea ice variability in the southern Norwegian Sea during glacial Dansgaard-Oeschger climate cycles. Sci. Adv. 5, eaau6174 (2019).