Kartlegging av havets komfortsoner

– Havet endres i en alarmerende hastighet, og dagens klimatiltak er fremdeles utilstrekkelige, sier Timothée Bourgeois, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret.  

Sammen med en internasjonal gruppe forskere i det store EU-prosjektet COMFORT prosjektet har de kartlagt trygge livsrammer for marint liv, og undersøkt hvordan økosystemene tåler tre framtidsscenario med ulike mengder karbonutslipp til atmosfæren. 

I dag foregår det store endringer i verdens hav på grunn av drivhusgassutslipp som gir global oppvarming og havforsuring.  

Slike endringer utgjør en trussel for oss mennesker og livet i havet. Likevel er det notorisk vanskelig å fastslå eksakte grenser for det vi kan kalle «trygge livsrammer for menneskeheten», skriver forskerne i sin artikkel. 

Femten indikatorer 

Forskerne har brukt simuleringer i et spenn av jordsystemmodeller, til å undersøke hvordan de femten målene for liv responderer på tre framtidige scenariene.  De femten indikatorene med konsekvenser for marint liv spenner fra marine hetebølger, karboneksport fra overflaten til dyphavet, nedgang i tilgjengelig oksygen til havstrømmer. 

Indikatorer:  

• Global oppvarming   
• Marine hetebølger, påvirkning på saktetilpassende arter     
• Marine hetebølger, påvirkning for hurtigtilpassende arter     
• Havnivåstigning  
• Tilbaketrekking av sjøisen i Arktis, utbredelse om sommeren   
• AMOC svekkelse
• Havforsuring - overflate Sørishavet   
• Havforsuring - overflate, Polhavet   
• Havforsuring - korallrev   
• Utbredelse av vannmasser med lavt oksygennivå
• Nedgang i oksygeninnhold i vannmassene
• Nedgang i marin primærproduksjon
• Nedgang i havets biomasse
• Tap av habitat for fisk
• Nedgang i transport av karbon fra overflaten til dypet  

Tre scenarier  

For å estimere tidsrammer og varmenivå der man krysser fire grenser med ulik alvorlighetsgrad, har forskerne utforsket tre framtidsscenarier: To med klimatiltak, og ett uten klimatiltak.  

De sterkeste konsekvensene med høyest grad av sannsynlighet finner man for: 

• Lengde av marine hetebølger
• Tilbaketrekking av sjøisen i Arktis
• Havforsuring
• Nedgang i plankton-biomasse  

– Det gode er at ambisiøse klimatiltak gir klare fordeler for marint liv. Sammenligner vi med resultatene uten klimatiltak, ser vi bedring, påpeker Bourgeois.  
– Vi ser for eksempel at ved havforsuring er påvirkningen langt mindre i store områder, som Sørishavet og i Arktis. Det er også bedring globalt når vi sammenligner med resultatene uten klimatiltak. Det hjelper altså med ambisiøse tiltak.  

Ut av komfortsonen 

Marine økosystem bidrar til våre samfunn på flere måter. Fiskeri, oppdrettsnæring, medisinsk materiell – de beskytter kystene våre og de bidrar til å flytte karbon fra overflaten til dypet.  

Endringene som nå pågår i havet påvirker de marine økosystemene fysisk, kjemisk og biologisk. Marine organismer må tilpasse seg endringer, som skjer i en hastighet der de strever med å henge med. Avhengig av hastighet, strever økosystemene med å henge med.  

Disse endringene er reflektert i det samlede bildet fra de femten indikatorene. 

– Vi må beskytte de marine økosystemene. Dagens valg av oss menneskeheten er avgjørende for deres skjebne. Det er bakgrunnen for at vi har benyttet oss av konseptet «safe operating space», altså trygge livsrammer, for livet i havet. Vi har kartlagt hvordan utviklingen er i ulike framtider, for å se de ulike endringene, sier Bourgeois. 

Det er likevel en pågående debatt i det vitenskapelige samfunnet om man hva som utgjør trygge livsrammer for marine økosystem. Det er også diskutert hva som eventuelt utgjør særlige vippepunkter eller terskler, som vil føre til irreversible endringer dersom de blir krysset. Denne studien er et bidrag til å føre diskusjonen framover.  

Havets vippepunkt er upløyd mark

Til tross for mange ukjente variabler, drivhusgassutslipp er en pådriver for endringer i havet – gjennom global oppvarming og havforsuring.  

Disse endringene blir mer intense i takt med stigende konsentrasjon av CO₂-konsentrasjon i atmosfæren. Også brå skifte er mulig, noe som gir økosystemene lite tid til å tilpasse seg.  

Brå skifter er noe som er forbundet med vippepunkt, men det er stor usikkerhet knyttet til hvor og sannsynlighet dette oppstår.  

Bourgeois har lenge studert marin biogeokjemi ved hjelp av modeller. Nå, gjennom å lede arbeidet i denne studien, har han blitt mer bekymret. Fra å kun sette søkelys på ett vitenskapelig område, har han nå samlet oversikt over det store bildet.  

– Som mange hav- og klimaforskere, er jeg oppriktig bekymret for den dramatiske situasjonen i havet. Når man til daglig ser det store bildet, som ved å lede arbeidet med denne studien, det har vært tungt mentalt, innrømmer Timothée Bourgeois.