Hvordan kan forskere finne ut hva temperaturen var tusenvis av år tilbake?

Sher-Rine Kong har studert en innsjø på Svalbard. Hennes resultat tyder på at temperaturen under tidlig holocen - altså for rundt 11,700 år siden - var opp mot 3.5 3.5 °C varmere enn i dag. Hvordan finner forskerne ut av temperaturen så langt tilbake i tid?

Publisert 21. oktober 2025

Skrevet av Tori Pedersen

Svalbard-innsjøen Kong har sett nærmere på heter Fiskedammane 3, og ligger som nummer to fra havet. Foto: Sander van der Plas

Nøkkelen ligger i små molekyler kalt alkenoner - et fagbegrep for et fettlignende stoff - som produserer av alger som en gang levde i innsjøen. Kong og hennes kollegaer har målt hvordan dette stoffer reagerer på temperaturendringer, noe som påvirker algene som produserer det. Over tid legger stoffet seg på bunnen av innsjøen og blir en del av sedimentlaget.

Se publikasjonen her.

Forskerne henter opp sedimentkjerner fra innsjøen og analyserer alkenonene som er bevart i dem. Ved å bruke et høyteknologisk apparat isolerer de stoffene ved å bruke en spesifikk blanding av løsemidler. Denne prosessen gir det som på fagspråk kalles Total Lipid Extract - som er en kompleks blanding som inneholder alkenoner og andre organiske forbindelser.

I denne videoen kan du se hvordan Sher-Rine Kong jobber på laboratoriet. Kong er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen og knyttet til Bjerknessenteret for klimaforskning.

Men arbeidet stopper ikke der. Teamet skiller deretter alkenonene fra resten av blandingen basert på deres kjemiske polaritet, ved hjelp av en metode som deler ekstraktet inn i ikke-polare, semi-polare og polare fraksjoner. Den semi-polare fraksjonen inneholder alkenonene, som deretter måles ved hjelp av en teknikk som gjør det mulig for forskere å kvantifisere molekylene med høy presisjon.

For å sikre nøyaktigheten i rekonstruksjon av tidligere temperatur, analyserer teamet hennes også moderne overflatesedimenter fra den samme innsjøen ved hjelp av en ny teknikk som gjør det mulig å kalibrere dataene mot faktiske målte temperaturer fra den nærmeste værstasjonen til innsjøen de studerer.

Til sammen gir disse teknikkene et bilde av et langt varmere Arktis langt tilbake i tid.

PASTFACT

(English only)

The project seeks to provide quantitative past constraints on a warmer and wetter future Arctic climate.

While warming faster than anywhere else on Earth, the Arctic also becomes much wetter: precipitation totals increase more than twice as fast as the global mean. A wetter future Arctic will have global impacts: when falling as snow, precipitation increases can offset melt of the region`s land ice – the main driver of near-future sea-level rise. Despite these consequences, the future response of the Arctic hydrological cycle remains poorly constrained and predictions vary greatly between models, disagree on the seasonality of change, and underestimate observations.

Paleoclimate data from warmer-than-present periods can close these critical gaps by providing empirical constraints on this uncertain future. PASTFACT proposes to do so by targeting lake sediments from the Early Holocene – the best-preserved past period when Arctic surface temperatures exceeded modern values. A new generation of techniques like isotopic tracers of hydroclimate, molecular fossils of past temperatures and 3-D sediment source fingerprints permit us to harness the full potential of this unique window into the future. To do so with unmatched precision, PASTFACT will integrate these method advances in a highly innovative modelling framework.

The proposed transformative toolbox allows us to quantify the uncertain seasonality, temperature sensitivity and magnitude of hydrological intensification in a warmer wetter Arctic, and constrain the impact of these changes on the cryosphere. This ground-breaking approach builds on the expertise of the PI, cutting-edge research infrastructure and world-class collaboration. When completed, PASTFACT will advance our understanding of the uncertain interplay between Arctic warming, wetting and ice loss well beyond the state-of the-art.

PASTFACT project is funden by the Trond Mohn Stiftelse (TMS).