Klima i endring - flom og skred i Norge gjennom 10 000 år
I et varmere og våtere klima vil hyppigheten av regnflommer trolig øke, mens de årlige vårflommene på Østlandet kan avta dersom snømengden i fjellet reduseres.
Publisert 30. juli 2025
Foto: Carl Regnéll
Johannes Hardeng disputerer 12.8.2025 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Floods and avalanches in a changing climate".
I takt med økende temperaturer de siste 100 årene har været i Norge blitt mer ekstremt, noe som har ført til en økning i klimarelaterte naturfarer som flom og skred. Endringene er tydelige i observasjonsdata – men er dette en ny utvikling eller er vårt perspektiv begrenset av for korte måleserier? I prosjektet har Johannes Hardeng undersøkt hvordan klimaendringer har påvirket flom- og skredaktiviteten i Sør-Norge gjennom de siste 10 000 årene – langt forbi rekkevidden til historiske kilder og instrumentelle målinger.
Funnene viser at frekvensen av slike hendelser har variert kraftig over tid, i takt med naturlige klimaendringer, der perioder med høyere luft- og havtemperaturer har hatt høyest forekomst av flom og skred. Høyere temperaturer setter fart på vannets kretsløp, som i Norge ofte starter i Nord-Atlanteren.
Varm luft kan holde på mer fuktighet, og mer energi i atmosfæren styrker vestavindsbeltet – vindsystemet som frakter den fuktige lufta inn mot kysten. I et varmere og våtere klima vil hyppigheten av regnflommer trolig øke, mens de årlige vårflommene på Østlandet kan avta dersom snømengden i fjellet reduseres.
For å rekonstruere fortidens flom- og skredaktivitet har Hardeng analysert avsetninger fra bunnen av innsjøer i Sør-Norge. Innsjøene fungerer som naturlige arkiv: Når en flom eller et skred inntreffer, legges det igjen et lag med løsmasser på bunnen. Lag for lag bygges det opp et arkiv som bevarer spor av tidligere hendelser. Ved hjelp av analyser og dateringsmetoder kan lagene fortelle oss når og hvor hyppig flom og skred inntraff.
Kunnskapen gir et viktig langtidsperspektiv som kan styrke arbeidet med risikovurdering og klimatilpasning. Når vi vet hvordan naturkreftene har svart på tidligere klimaendringer, står vi bedre rustet til å møte framtidens ekstremvær.
Personalia
Johannes Hardeng (f. 1991) er fra Fredrikstad og leverte mastergrad i geologi ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, i 2018. Han begynte deretter på doktorgraden i kvartærgeologi og paleoklima ved samme institutt og er også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Doktorgraden har vært veiledet av professor Jostein Bakke, Dr. Eivind Støren og Dr. Willem van der Bilt.