Aktuelt

Faren for en oppbremsing av havstrømmer i Nord-Atlanteren er mindre enn antatt. Ny forskning tyder på at dannelse av dypvann i isfrie deler av Polhavet vil holde hjulet i gang.

Lise Øvreås gikk i fjor av som preses i Det Norske Vitenskaps-Akademi. Nå tar hun over som president for EASAC, en sammenslutning av 30 vitenskapsakademier fra hele Europa.

Særlig vår og høst kan vi se flere oppblomstringer av algene som gir magetrøbbel, viser en ny studie av algeforekomst langs Norskekysten.

Forskere oppdaget at planter og alger overlevde i en liten arktisk innsjø under den kaldeste perioden av den siste istiden, da området ble antatt å være dekket av is.

Da Roald Amundsen planla sin nordpolferd med «Fram», så han ingen annen råd enn å sende mannskapet til værs for å lete etter farbare råker. Satellitter har gjort det lettere å navigere. Skal man komme lenger nå, må man ned blant isflakene.

Sammen med forskningsleder Stijn De Schepper skal Mari Fjalstad Jensen være med på å lede arbeidet med å forstå årsaker til og dynamikken bak ekstreme hav- og værhendelser og brå endringer i klimasystemet.

Fjell over hele verden er i rask endring som følge av klimaendringer og økt menneskelig aktivitet. Med etableringen av Skandinavisk senter for fjellforskning tar Universitetet i Bergen nå initiativ til å samle forskere for å forstå hva påvirkningen betyr for natur, klima og samfunn.

På bunnen av mange fjorder på Vestlandet kan vannet bli liggende i mange år, for så å skiftes ut i løpet av noen uker. Masfjorden er en av dem.

Tirsdag 27.mai inviterer Universitetet i Bergen, Den Norske Turistforeningen og Bjerknessenteret til “Den store bredagen” på Kulturhuset i Bergen.

Med menneskeskapte utslipp stiger CO2-nivået i atmosfæren raskere enn man har sett i fortidens klima. Målinger i mai har nådd et nytt nivå.

Norge har mer enn 1700 navngitte fjorder. Turister strømmer til fra hele verden for å se dem, og fjordene er viktige for fiske og lakseoppdrett. Men hva foregår under overflaten?

Iskjerner fra Antarktis gir uvurderlig informasjon om fortidens klima langt tilbake i tid, og gir kontekst for de pågående endringene i jordens klimasystem. Olliviers arbeid har betydning både for paleoklimatiske rekonstruksjoner basert på iskjerner og for modellering av jordens klimasystem.

Kleiven fortset som direktør for Bjerknessenteret for klimaforsking. - Eg er audmjuk, men samstundes svært glad og stolt for at eg får tillit til å lede senteret i fire nye år, seier Kleiven.

Martine Røysted Solås avhandling viser at arter kan påvirkes ulikt av miljøendringer, og at mørke, oksygenfattige fjordbassenger kan være attraktive habitater for enkelte arter.

Frem til nå har ikke forskere klart å varsle en oppvarming av Sør-Atlanteren. Ved hjelp av kunstig intelligens har de nå lykkes med å varsle El Niño-fenomen i området opp til 3-4 måneder før.

Hvor mye karbon må vi fjerne fra atmosfæren for å hindre for mye global oppvarming? Er det noen effekt i å hindre innkommende solstråling? NAVIGATE er et nytt forskningsprosjekt som undersøker spørsmål som disse.

Andrew Walter Seidl disputerer 11.4.2025 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Profiling the stable isotope signature of water vapour from kinetic fractionation in Arctic conditions".

Rundt 22 mars nådde havisen i arktis sin årlige maksimum for 2025. Det har vært en svært lav utvikling av havis gjennom hele vinteren, med en skarp reduksjon i januar. På slutten av sesongen nærmet isen seg høydepunktet for 2023, men landet akkurat like under. Dermed ble isdekket i 2025 lavere enn de siste fem årene.

Lars Henrik Smedsrud har fått Fulbright-stipend og er nå i USA for å møte andre forskere og jobbe med flerfaglige prosjekt på kritiske mineraler i Arktis. I juni skal han til Grønland for å måle isfjell.

På grunn av klimaendringene er produksjon av dypvann endret på den nordlige halvkule. Dette har store konsekvenser for havsirkulasjonen og havets evne til å ta opp karbon.