Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Ikke forankret i fakta

Body



Av Eystein Jansen
Professor/Direktør Bjerknessenteret for Klimaforskning

Først publisert i geo365.no

Det er ingen tvil om det eksisterer naturlige klimasvingninger, og at de er veldokumenterte. Ved Bjerknessenteret er langt over halvparten av forskningen vår knyttet til å forstå naturlige svingninger, men også hvordan disse samspiller med klimapådriv fra menneskelig virksomhet. Jeg har derfor i både den forrige IPCC rapporten og den som nå skrives og som er klar i september hatt ansvar for å oppsummere forskningen rundt naturlige klimaendringer.  

Men det har liten hensikt i å debattere med Ellestad om slike spørsmål. Han fortsetter ufortrødent sin metode med selektive utvalg for å finne støtte for sin tese om at det ikke kan påvises menneskeskapte klimaendringer. Jeg vil derfor begrense meg til tre illustrerende eksempler her, så får denne debatten være over fra min side:

1. Ellestad viser til et arbeid av Leuliette & Willis 2011, og bruker det som referanse for at havstigningen skal være lavere enn det jeg skriver (og som forskningen ellers viser). Men han gjengir ikke forfatterne riktig. Han nevner ikke at Leuliette og Willis i nettopp dette arbeidet konkluderer med at havstigningen i perioden 1992-2010 var 3.3 mm/år. Ellestad velger seg ut en delanalyse i arbeidet som viser at i en kortere 5.5-årsperiode 2005-2010 var havstigningen 1.6 ± 0.6 mm/år (Leuliette & Willis, 2011). Ellestads metode er en uvederheftig bruk av forskning som står til stryk. Leuliette og Willis skriver: Total sea level has been continuously monitored since 1992 by satellite radar altimeters (TOPEX/Poseidon, Jason-1, Jason-2, and Envisat) with sufficient accuracy and stability to monitor global trends in total sea level. Estimates of global mean sea level rise from 1992 to 2010 are higher, 3.3 mm yr –1 (Leuliette and Scharroo, 2010; Nerem et al., 2010; Cazenave and Llovel, 2010; Beckley et al., 2010), than the late twentieth century rate, 1.8 mm yr–1 (Church and White, 2006).

Enhver som følger forskningen må vite at havstigningen varierer en god del over så korte tidsrom som 5-10 år pga kortvarige variasjoner i faktorene som bidrar. Nedenfor kan leserne selv se hvor meningsløs Ellestads selektive utvalgsmetode er. Figuren er fra nettopp det arbeidet Ellestad bruker (Leuliette & Willis, 2011). Som man kan se er forfatternes langsiktige trend 3.2 mm/år, mens Ellestad vil ha geo365 sine lesere til å tro at de mener den er 1.6mm/år.



Det fins en rekke korte perioder der havstigningen både er svakere og sterkere enn gjennomsnittet. Dette skyldes naturlige svingninger. Ellestad velger seg bevisst ut en periode der havstigningen var svakere enn langsiktig trend (trolig pga en ganske kontinuerlig kald la Nina-tilstand i Stillehavet i disse årene). Han underslår hovedbudskapet til forfatterne han siterer angående den langsiktige trenden i havstigningen, og forsøker å skape inntrykk av at havstigningen er redusert, noe den faktisk ikke er - den har økt.

Leuliette arbeider ved NOAA. For kort tid siden publiserte NOAA en samlet vurdering av havstigning basert på satelittdata, tidevannsdata og data fra oseanografiske målebøyer. Rapporten gjengir nøyaktig de samme tall og formuleringer som Leuliette & Willis , og påpeker at havstigningen de siste 20 år er dobelt så høy som den var i gjennomsnitt i det 20.århundre  ().

2. Ellestad vil fortsatt ha leserne til å tro at det foregår en betydelig nedkjølning i Antarktis (i strid med forskning og målinger). Det er ikke så mange langsiktige målestasjoner i Antarktis, og resultatene spriker noe mellom forskjellige metoder, men ingen av dem er enige med Ellestad. Det er tre uavhengige kilder for å vurdere dette:


A) Bakkemålinger: Tre nylig publiserte arbeider konkluderer med generell oppvarming, selv om utslagene spriker i størrelse: Den er størst i Vest Antarktis og på den Antarktiske halvøy (disse områdene er blant de områdene i verden som har sterkest oppvarming). I deler av Øst Antarktis er det ingen trend eller tendens til en nedkjølning, men over ett er kontinentet i oppvarming  siden 1970-tallet (Steig et al. 2009 , O´Donnell et al. 2011, Bromwitch et al. 2012).


B) Målinger temperaturen i atmosfæren med radiosonder som sendes opp med værballonger. Et helt nytt arbeid oppsummerer trender de siste 50 år (Screeze og Simmonds 2012, Geophysical Res. Letters). Deres konklusjon er: Statistically significant Multistation-mean 500 hPa warming (Midlere atmosfære, min komm.) (0.1 to 0.2_C decade"1) is found in all seasons. Resultatene er vist i figuren under med tre forskjellige metoder og for hvert kvartal. Skulle Ellestad ha rett burde rødfargen vært erstattet med blått. Resultatene her samsvarer med bakkemålingene.
 
M.a.o. er det heller ikke her tegn i målinger på det Ellestad påstår. Screeze og Simmons påviser at det i noen områder og på noen årstider ikke skjer en oppvarming, men generelt og over tid varmes luften over Antarktis opp.
C): Satelittmålinger, som Ellestad viser til. Jeg vet ikke hvor han har sitt tall for nedkjølning fra. Men de nyeste trend-data fra Spencer og Christie (kjente klimaskeptiske forskere) viser noe helt annet enn Ellestads påstand, se figuren under:


 

Satelittmålingene, som er beheftet med større usikkerhet enn bakkemålingene, viser et komplekst mønster med noen områder som varmes opp (de samme som bakkemålingene), og noen som kjøles ned, og det er ingen generell avkjølende trend over Antarktis. Variasjonene er av noen forskere knyttet til effekter av ozonlagsendringene. Å hevde, som Ellestad gjør, og som Hovland gjorde før ham i geo365, at Antarktis er inne i en sterk nedkjølning er i åpenbar strid med fakta, med publisert forskning og med alle tre måter å måle og beregne temperaturtrender i Antarktis på.

Og for å minne om det globale bildet av oppvarming: Her er satelittdata fra 1978 og til nå fra samme kilde (Spencer og Christie, UAH-data) for jorden som helhet:



Det eneste vi kan trekke ut av Ellestads skriverier er at han nok en gang velger ut mer eller mindre tilfeldige data, i strid med vitenskapelig metode. Etter min mening viser disse to eksemplene at  enhver påstand om faktuelle forhold fra Ellestad må tas med flere klyper salt.


3. Ellestad hevder, uten forbehold, at oppvarmingen i Arktis og tilbakesmeltningen av is og snø skyldes intensivering av Golfstrømmen. Han viser til målinger av dette, men ingen av forskerne som arbeider med disse målingene konkluderer slik Ellestad gjør. Bjerknessenterets forskning viser at reduksjonen av sjøis i Barentshavet henger sammen med med varmetransport fra havet i sør, men ingen oppegående forsker som studerer polområdene vil hevde at dette er grunnen til at sjøisen også er halvert i tykkelse i hele Arktis, at den også trekker seg tilbake i Beringhavet, i Chuchi-havet, i Arkisk Canada, at snødekket reduseres i hele området rundt Arktis, herunder nord-Amerika som ikke er i kontakt med ”Golfstrømvannet”, eller at det er målt en økning i temperaturen i permafrosten rundt hele Arktis på flere grader.

Ellestads forklaring har ingen forankring i fysikk og er uten mening. Derimot gir det mening å se på kombinasjoner av faktorer, der varme fra havet og atmosfæriske sirkulasjonsendringer koblet sammen med strålingspådriv fra klimagassene er vesentlige i dette samspillet. Aktis varmes dobbelt så raskt opp som jorden som helhet. Dette er så godt dokumentert at det er rart prøve å bestride det, og denne doblingen er i tråd med gjeldende geofysisk teori og i tråd med klimamodellenes simuleringer av klimaforholdene.  

Til slutt:
I Bjerknessenterets første havstigningsrapport lot vi være å ta med beregninger av gravtiasjonsdringer knyttet til bl.a til endringer i Grønlandsisen, noe vi utrykkelig gjorde oppmerksom på, pga usikkerheter knyttet til grunnlagsdata for slike beregninger. Ifølge Ellestad er dette å gjøre feil. Realiteten er at det først de siste par år er kommet tilstrekkelig gode og omforente data som kan danne et slikt grunnlag for beregninger. Så selv om effekten var kjent, var ikke datagrunnlaget til stede, etter vår vurdering. For Ellestad er det altså feil å avstå fra å konkludere på sviktende grunnlag. For oss, derimot, oss er det uvitenskapelig å konkludere før det er grunnlag for det. Og det sier vel det meste om våre forskjellige utgangspunkt, noe de ovenforstående eksemplene også skulle vise.

Derfor blir det en meningsløs konstruksjon av Ellestad å påstå et det finnes to ”skoleretninger” i klimaforskningen. IPCC har som oppgave å gi en balansert vitenskapelig vurdering basert på all publisert faglitteratur, og det er bare å lese i de tidligere rapportene for å få et reellt bilde av det enorme arbeidet som er nedlagt i dette. Denne metoden er så fjernt fra Ellestads tilfeldige utplukk som det er mulig å komme.   

PS: Istedenfor å bruke tid på Ellestads uvitenskapelige skriverier, kan leserne av geo365 heller  få klimakunnskap ved å lese denne lett tilgjengelige gjennomgangen hentet fra siste oppdatering fra amerikanske myndigheter om klima, klimaendringer og effektene av dem:
http://ncadac.globalchange.gov/download/NCAJan11-2013-publicreviewdraft-appendix1-CAQ.pdf

Originalartikkelen: http://www.geo365.no/geoaktuelt/miljo/miljo_arkiv/mangler-fo/