Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Er det mulig å drive bresport om hundre år?

Interessen for bresport og friluftsliv er voksende, men vil våre etterkommere få oppleve brelandskapets magi?

Body
Vil våre etterkommere få oppleve brelandskapets magi? er et av spørsmålene innledere på breseminaret stiller. Her fra toppen av Folgefonna (foto: Jostein Bakke).


På torsdag 11. november kan du lære mer om årsakene bak breenes kraftige variasjoner og hvordan fortidens klima kan hjelpe oss å forstå fremtidens klima, fra ledende klima- og breforskere (se program). Forsker Liss Marie Andreassen holder innledningsforedraget og gir oss et oversyn over tilstanden til de norske breene. Hun har arbeidet i ei årrekke med bre og massebalanse målinger på NVE brekontoret.

- Bergen samler det største breforskningsmiljøet i landet og mange breførere og friluftsinteresserte bor i og rundt vestlandets hovedstad. Vi ønsker derfor å nå ut til et bredere publikum enn akademia, slik at alle som er interessert i klima og hva som skjer med breene kan få den nyeste kunnskapen fra forskningsfronten, sier førsteamanuensis Jostein Bakke ved Bjerknessenteret/UiB. Han er en av ildsjelene bak seminaret.

På Bjerknessenteret og miljøene rundt ligger forskerne langt fremme i utviklingen av metoder for å rekonstruere brevariasjoner. Nå reiser forskerne ut i verden, til både Uralfjellene i Russland, Tibet og South Georgia på den sørlige halvkule. Til og med amerikanerne kopier metodene til Bergensforskerne.

Breene smelter – hva så?

Breene har siden siste istid, for om lag 11.000 år siden, variert i størrelse som en respons på forandringer i klimaet. Hva er det da som gjør forskerne så bekymret over dagens tilbakesmelting?

- Det er helt riktig at mange av de største breene i Norge var bortsmeltet i steinalderen, 6000-8000 år siden. Også under en varmeperiode i middelalderen, cirka 900 -1350 e. Kr, var mange breer i Norge mindre enn i dag. Men, understreker Bakke, årsakene er forskjellig.

- Mens det i steinalderen, og senere i middelalderen, fant sted en regional oppvarming i nordlige områder, opplever vi i dag en global oppvarming. Den regionale oppvarmingen skyldes at jorden var nærmere solen om sommeren og jordens helningsakse var større. I dag, derimot, tilsier de naturlige svingningene at vi skulle hatt en svak nedkjøling, og ikke en oppvarming av jorda. Den menneskeskapte påvirkningen siden førindustriell tid og fram til i dag er trolig fem ganger større enn endringene forårsaket av solens innstråling, sier Bakke.

Stor interesse

I løpet av tre hundre år har breene gått fra å være på sitt største under den ”Lille Istid” til i dag å være truet av rask tilbakesmelting. Samtidig har interessen rundt bresport og friluftsliv knyttet til breområdene aldri vært større. Arrangørene håper derfor at seminaret vil trekke interesserte fra mange ulike miljøer. I følge Bakke ble det arrangert et lignende seminar for to år siden. Interessen var stor den gang med 120 deltakere. Med fokuset som har vært på klimaendringer siden den gang forventer han at seminaret vil trekke enda flere nå.

- Vi ønsker at dette skal være en anledning til å stille spørsmål og diskutere i en uformell atmosfære. Etter fordragene serverer vi kald drikke og pizza og 1. Betjent hos sysselmannen på Svalbard viser lysbilder fra redingsoppdrag og spennende turer.
Seminaret er et samarbeid mellom Bjerknessenteret for klimaforskning, Institutt for geografi og Folgefonni Breførerlag.

Tid og sted:

Torsdag 11. November kl. 18.15, Stort Auditorium SV-bygget (Fossvinckelsgate 6)

Program

Faktaark om breen som klimaindikator.
Faktaark om klimaendringer i fortiden.