Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Trond Iversen, Sabine Eckhardt og Jörg Schwinger var blant klimaforskerne som satt i panelet under diskusjonen. 

Videreutvikler norske klimaverktøy

Har vi riktig verktøy for å nå Paris-målene? Leverer klimamodellene det vi trenger for å takle klimaproblemet? Dette er spørsmål landets klimamodellører har stilt seg denne uken.

– Svaret er både ja og nei, sier Jörg Schwinger.

Schwinger, fra Bjerknessenteret og NORCE, var en av deltagerne i en paneldebatt under avslutningsmøtet til det norske klimamodellprosjektet EVA i Oslo denne uken. Jörg Schwingers ja gjelder klimamodellene. 

 – Klimamodellene er vårt viktigste vitenskapelige verktøy. Men resultatene kan komme for sent til å lede oss ut av en krise. 

Modellene er helt nødvendige for at man skal kunne si noe om klimaet i fremtiden. Jörg Schwingers nei gjelder konsekvensene. At modeller viser at temperaturen vil stige, er ikke nok. Det kreves samfunnsvitenskap for å få gjennomført endringer. Tross nei-et understreker han at han mener det går fremover. 

– Paris-avtalen var mulig å oppnå nettopp fordi man hadde kunnskap om forhandlinger, sier han. 

Trenger detaljer

Trond Iversen, fra Meteorologisk institutt og Universitetet i Oslo, innledet debatten med å peke på detaljgraden som trengs for at folk skal ha tiltro til resultatene fra klimamodellene. Klimamodellene må kunne bidra med informasjon som er detaljert nok til å kunne brukes når samfunnet skal tilpasses de lokale effektene av globale klimaendringer. 

I klimamodellene er jorden og atmosfæren delt inn i celler, både oppover i luften og nedover i havet, i tillegg til horisontalt. Modellene beregner blant annet temperatur, nedbør, havstrømmer og vind for hver celle. Hvis cellene er for store, kan fenomener som skyer, styrtregn og ekstrem tørke bli beregnet feil. Det er som med oppløsningen i et bilde. Mange små punkt gir mer informasjon enn få, store. 

Etter hvert som datamaskinene er blitt kraftigere, har det blitt mulig både å øke antall celler og å inkludere nye prosesser i modellene. Men fremdeles vil det ene gå på bekostning av det andre. 

Trond Iversen understreket betydningen av å prioritere versjoner der cellene er små og oppløsningen høy. Slike beregninger trengs for å redusere avvik mellom klimaet som beregnes og det som oppleves lokalt, særlig i Europa og deler av Arktis. 

Han mener også det er viktig at klimaendringer presenteres med sannsynlighetsestimater, som en risiko, og ikke som absolutte enkeltverdier. 

Nadine Goris fra Bjerknessenteret og NORCE er enig. 

– Vi må ikke gi politikerne inntrykk av at klimamodellene allerede er perfekte og ikke trenger å utvikles videre, sier hun.

Har utviklet bedre biologi 

EVA er det siste av tre store forskningsprosjekter som har jobbet med å utvikle, drive og forvalte den norske klimamodellen, eller jordsystemmodellen, NorESM. Sju institusjoner samarbeider om arbeidet.

Leder for EVA, Christoph Heinze fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, er fornøyd med resultatene. 

– Prosjektet har bidratt til å forbedre fremskrivningene av fremtidens klima, sier han. 

Spesielt har fremstillingen av biologiske og kjemiske prosesser i modellen blitt bedre i løpet av prosjektet. 

At EVA avsluttes, betyr ikke at utviklingen av den norske jordsystemmodellen stopper. Møtet i Oslo glir over i oppstart for arvtageren: infrastrukturprosjektet INES.