Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Uni Research, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Værfronter markerer skillet mellom varme, fuktige og kalde, tørre luftmasser. Satellittbildet viser en kald front som passerer Europa om sommeren, med et lavtrykk nordvest for Irland og tordenvær som bygges opp foran fronten. Foto: NERC Satellit Receiving Station / University of
Dundee

Flere ekstreme fronter over Europa

Et nytt studie er blant de første som viser en økning av sterk og ekstremt sterke fronter som bringer med seg kraftig nedbør og sterk vind. 

I en ny studie basert på observasjonsdata har Sebastian Schemm ved UiB og Bjerknessenteret sammen med kollegaer ved Universitetet i Bern og ETH Zürich påvist en økning i antall sterke og ekstremt sterke fronter over Europa om sommeren og høsten.

Nedbør knyttet til værfronter øker med styrken på fronten, det vil si hvor skarpt skillet mellom luftmassene er. Europa forsynes stadig av fronter med ulik styrke - med sjeldne innslag av ekstremt sterke fronter.

Det er nettopp i den lille andelen av de ekstremt sterke frontene forskerne har observert en økning over tid.

Sebastian Schemm
Sebastian Schemm

– Dette kan også forklare hvorfor man har en så stor variasjon i nedbørtrender over Europa, sier Sebatian Schemm, postdoktor ved UiB og Bjerknessenteret. Han er førsteforfatter på studien publisert i Geophysical Research Letters forrige uke, og studien ble samme uke også sitert i Nature Climate Change.

 

Grundig diskutert

Frontene beveger seg fra vest mot øst over Europa og kan bringe med seg kraftige værendringer ofte med sterk vind og kraftig nedbør. Ekstremværet knyttet til frontene kan være ødeleggende og har dermed stor innvirkning på samfunnet rundt oss.

– Overraskende nok har ikke meteorologer en enkelt definisjon av en front. I vår studie har vi tatt utgangspunkt i en svært vanlig metode som hjelper oss meteorologer å tegne opp en front ved bakken, sier Sebastian Schemm, postdoktor ved UiB og Bjerknessenteret.

En slik definisjon gjør det mulig å la informasjon om kontrast i temperatur og luftfuktighet være kombinert som kun en variabel. Det gjør forskerne i stand til å identifisere endringene i de ekstreme frontene og etterpå påvise at det er økende luftfuktighet i atmosfæren som er en underliggende årsak til dette.

Dette studiet er et av de første som påviser en økning i antall ekstremt sterke fronter de siste ti årene. Tidligere har man ikke kunnet påvise at mer vind også kan følge av et varmere klima, man har kun sett en kobling til økende fuktighet.

Studiet var også gjenstand for en grundig og langvarig diskusjon blant forskerne som vurderte arbeidet før det ble publisert.

 

Menneskeskapt eller naturlig variasjon

Ifølge den siste hovedrapporten til FNs klimapanel, er trenden i fuktighet over Europa signifikant, mens over deler av Nord-Amerika er det blandet og nesten ingen trend. Dette er i tråd med den trenden i ekstreme værfronter som Schemm og kollegaene hans nå påviser.

Likevel mener Schemm at det gjenstår å se om økningen i antall ekstremt sterke fronter er knyttet til menneskeskapte klimaendringer eller om det kun er en naturlig variasjon og en del av en forbigående klimaendring over noen tiår.

I studien har forskerne har undersøkt observasjonsbaserte data i perioden 1979-2014, fra 60° N og sørover, det vil si fra Bergen/ Oslo og sørover. Forskerne ser ikke tilsvarende økning  over Nord-Amerika, som man ser over Europa.

Et tilsvarende studie for Norges breddegrader er også gjort, men dette er enda ikke publisert.

 

Referanse: 

Schemm, S., M. Sprenger, O. Martius, H. Wernli, and M. Zimmer (2017), Increase in the number of extremely strong fronts over Europe? A study based on ERA-Interim reanalysis (1979–2014), Geophys. Res. Lett., 44, 553–561, doi:10.1002/2016GL071451.  www.nature.com/nclimate/journal/v7/n2/full/nclimate3218.html