Havet utgjør mer enn 70 prosent av Jordens overflate. Geografisk deles verdenshavet i fem store hav og vannmassene her er i kontinuerlig bevegelse.
Havstrømmene blir påvirket av forskjellige krefter og dermed presset rundt i verdenshavene. De ulike kreftene kan være vind, påvirkning fra månen, jordrotasjonen, og tetthetsforskjeller på grunn av endringer i vanntemperatur eller saltholdighet. Bunnformasjoner og landformasjoner påvirker også retning og styrke på havstrømmene.
Havet og spesielt havstrømmer spiller en viktig rolle i klimasystemet. Blant annet redistribuerer havstrømmene mye varme fra lavere til høyre breddegrader.
Den mektige Golfstrømmen
En av de store havstrømmene er Golfstrømmen. Golfstrømmen er en mektig, varm havstrøm som går fra Floridastredet langs kysten av USA og bøyer ut i Atlanterhavet. Sammen med sin forlengelse, Den nordatlantiske strømmen, fører den vann fra det karibiske hav mot nordøst tvers over Atlanterhavet.
Dette strømsystemet drives i vesentlig grad av vinden; dels gjennom dens drag på overflaten, dels gjennom dens oppstuvning av varmt vann utenfor Mellom-Amerika.
Men strømmen drives ikke kun av vestavindene. På nordlige breddegrader synker kaldt vann ned mot havbunnen og strømmer i sørlig retning. Det skaper plass for at varmt overflatevann kan strømme mot nord.
Viktig for Barentshavet
Fjernvarmen fra tropene som transporteres med den nordatlantiske strømmen og herskende vestlige vinder gjør at Nordvest-Europa får langt mildere klima enn andre områder på samme breddegrad. Deler av den nordatlantiske strømmen sirkulerer i Norskehavet mens deler følger kontinentalsokkelen nordover utenfor vestkysten av Norge. På sin ferd nordover kjøles strømmen av og mister mye av sin varme til atmosfæren.
Utenfor Troms deler den seg: en gren fortsetter inn Barentshavet som Nordkappstrømmen, en annen gren går videre mot nordvest i retning Svalbard før det strømmer inn i polhavet gjennom Framstredet.
I Barentshavet og området rundt Svalbard har det varme atlantiske vannet en direkte påvirkning på sjøisen. Det varme vannet fra sør forhindrer at sjøis dannes her og smelter sjøis som kommer fra nord. Dette er en stor grunn til at Barentshavet er delvis isfritt, og dermed veldig viktig for økosystemene her.
Referanser
- Descriptive Physical Oceanography, av Lynne Talle
- The Nordic Seas: An Integrated Perspective, Volume 158. Editor(s): Helge Drange Trond Dokken Tore Furevik Rüdiger Gerdes Wolfgang Berger
- Intergovernmental Report for Climate Change (IPCC) Fifth Assessment Report, WG1 Climate Change, The Physical Basis, 2013.
- Eldevik, T., m.fl., 2014: A brief history of climate – the northern seas from the Last Glacial Maximum to global warming. Quat. Sci. Rev., 106, 225–246.
- Onarheim, I.H., m.fl., 2015: Skillful prediction of Barents Sea ice cover. Geophys. Res. Lett., in press.