Med alt regnet som høljet ned i høst håpet noen på en like snørik vinter som fjorårets sesong på Vestlandet. Årets snøsesong ble ikke helt som i fjor, men noen Bjerknes-forskere har hentet inn en god del ny kunnskap om fjorårets snø.
Like før påsken i 2018, inviterte professor Harald Sodemann sine kollegaer på Bjerknessenteret og UiB til å delta i et pilotprosjekt for snøinnsamling.
Han ville ha fersk snø fra et større område over lik tid, og teste ut suksessraten ved å la andre enn forskerne selv hente inn snøprøver. Derfor ba han kollegaene om å ta med seg hjem snø fra påskefjellet. De som deltok, fikk et skjema til utfylling om sted, tid, tidspunkt for siste snøfall og hvor dyp nysnøen var.
Sodemann leder SNOWPACE-prosjektet som tar mål av seg å finne kildene for snøen som faller ned over den norske fjellheimen. Han bruker analyser av stabile isotoper i vann for å kunne spore hvor vannet fordamper, reisen gjennom atmosfæren, og hvor vannet igjen faller ned som snø.
I år gjør forskerne i SNOWPACE det igjen, inviterer kollegaer på UiB og Universitetet i Oslo til å samle inn snø. Helst uberørt og helt fersk snø.
Sender kollegaer ut på snøsanking from The Bjerknes Centre on Vimeo.
Slik samler du snøprøver
Vil ha fersk snø ved hjelp av skigåere
Hvor nyttige kan forskningsprøver av fersk snø være når det er tatt av gjennomsnittlige skiløpere på tur mens de er på hytta? Kan det virkelig være et «top-notch» prosjekt når den gjennomsnittlige nordmannen utfører prøvene i løpet av fritiden sin på påskefjellet? Det spurte Harald Sodemann seg, og testet det ut på kollegaer.
I fjor fikk Sodemann og teamet hans seks deltakere som plukket opp hver sin snøprøvepakke: en skje, flere poser, tre glassrør med en unik prøve-ID på den og prøveplater. Av de 6 deltakerne tok 5 til slutt en prøve, og leverte opp til tre glassrør med smeltet snø fra det norske påskefjellet.
Med et slikt borgervitenskapelig prosjekt går ikke alt som forventet. Noen prøverør ble mistet og knuste på veien hjem. Noen rør lakk, og noen rør tok flere uker før de endelig ble levert tilbake til laboratoriet. Den samlede suksessraten var fortsatt imponerende, med 16 returnerte prøver ut av 23 som ble delt ut til deltakerne - var det en suksessrate på 70%.
Også den geografiske dekning var ganske imponerende. Prøvene ble tatt over en periode fra 23. mars til 1. april 2018, fra Finse til Nord-Sverige, og på høyder mellom 150 m og 1270 m over havet (se figur). Mens forskerne hadde håpet på nysnø, var påskeferien for det meste vindstille og solfylt. I hvert fall var det nok snø rundt i år for å ta prøver av den eldre snøen.
– Hvilke forventninger har du til årets innsamling, tatt i betraktning av at det er en sen påske?
– Vi regner med at når folk skal på høyfjellet vil det fortsatt være mye snø. Vi regner med at det går fint på tross av en sen påske, det har fortsatt kommet mye snø på Finse.
God geografisk spredning
Tilbake i Bergen analyserte SNOWPACE-forskerne prøvene på FARLAB ved å ta mikroskopiske tester av smeltevannet for å forske på isotopnivåene.
Grunnet den store geografiske dekningen av prøvene viste også målinger en vesentlig variasjon. Det generelle mønsteret er at de tunge isotopene blir mer sjeldne, jo lenger luft beveger seg innover (figur). Dette var slik som forskerne forventet. Sammenlignet med havvann inneholdt prøvene mellom 0,73 og 2,15 prosent mindre av den tunge isotopen 18O.
Samlet sett synes Sodemann det er imponerende hva som kan oppnås med et målrettet borgervitenskapsprosjekt. Basert på minimal forberedelse og organisering, og til minimal kostnad kan en bred geografisk dekning oppnås, med 70% suksessrate, god dokumentasjon og retur av prøver til rett tid.
– Vi ønsker å utvide prosjektet til en større skala. Til neste år ønsker vi å inkludere mennesker utenfor vår egen arbeidsgruppe, vi tenker å ta med medlemmer av DNT og andre mennesker som ofte er på fjellet. Vi tenker opp mot 1000 ulike prøver, og ha i overkant av 330 deltakere. Vi ønsker et landsdekkende bilde av snøen, sier Sodemann.