Sjøisdekket i Arktis har minket betraktelig de siste tiårene, i takt med lokal og global oppvarming. Det største istapet har skjedd om sommeren, men de siste årene har reduksjonen vært betydelig også om vinteren, spesielt i Barentshavet og nord for Svalbard.
Et stadig minkende sjøisdekke i Arktis bringer med seg både store muligheter og store utfordringer. Pålitelige isvarsler fra dager til år frem i tid er nødvendige hvis en skal legge til rette for økt menneskelig aktivitet i Arktis.
Varsler sjøisutbredelsen
I Barentshavet og nord for Svalbard er variasjoner i isdekket i stor grad bestemt av hvor mye varme som strømmer nordover langs Norskekysten som en forlengelse av Golfstrømmen. Denne sammenhengen ble foreslått for mer enn 100 år siden av norsk havforsknings superstjerner Bjørn Helland-Hansen og Fridtjof Nansen.
Ved bruk av observasjoner og konseptuelle modeller viser Onarheim at observert havtemperatur utenfor Norskekysten kan brukes til å varsle isutbredelsen både i Barentshavet og nord for Svalbard 1-3 år frem i tid.
Langsiktige endringer
Avhandlingen tar også for seg forventede langsiktige endringer i isdekket ved fortsatt global oppvarming; ved å analysere ulike klimamodeller finner Onarheim at Barentshavet vil bli isfritt innen utgangen av dette århundret hvis verdenssamfunnet mislykkes med Parisavtalen. Men også ved en slik generell reduksjon av isdekket, vil naturlige svingninger gjøre at isen tidvis kan vokse i perioder opp mot ti år før isdekket igjen avtar.
Dette gir uforutsigbarhet i forhold til planlegging og utnyttelse av ressurser, og understreker viktigheten av den type varslingsmodeller som Onarheim har utviklet.