Havet er et gigantisk lager for både varme og oppløst karbon. På denne måten bidrar havet til å dempe globale klimaendringer, men stadig oppvarming og mer utslipp av klimagasser kan på et tidspunkt bli for mye.
Global oppvarming og utslipp av klimagasser fører til at verdens hav blir varmere. I tillegg fanger vannmassene mer CO2, som gir havforsuring og mindre oksygen i havet.
Hver art av marine organismer har et optimalt temperaturspenn for deres livsvilkår. På samme måte må organismene ha et visst nivå av oppløst oksygen for å leve, og det er ventet at et surere hav vil gjøre livet vanskeligere for marine organismer. Disse tre prosessene, oppvarming av havet, forsuring og mindre oksygen, er regnet som tre viktige vippepunkter for livet i havet.
Ved et vippepunkt kan man få en rask endring i vilkårene for et økosystem, et regimeskifte som kan inntre om man passerer visse terskler innen temperatur, tilgjengelig oksygenmengde og surhetsgrad. Et vippepunkt betegner et punkt der man går fra en likevekt til en annen. Har man først passert dette punktet, kan det være vanskelig å endre tilbake.
Vippepunkter for havet kan passeres for moderat global oppvarming som målene i Parisavtalen, altså maksimalt 1,5- 2 grader oppvarming, men vippepunktene er ventet å bli mer kritiske og utstrakte ved høy oppvarming av jorden.
– Raske endringer som både har stor sannsynlighet og har høy kostnad, må ses på like alvorlig som katastrofehendelser, sier førsteforfatter Christoph Heinze, professor ved Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret.
Heinze leder det store europeisk forskningsprosjektet COMFORT som nettopp undersøker vippepunkter i havet sett fra et fysisk, kjemisk og biologiske perspektiv.
I perspektivartikkelen som forskerne nå har fått publisert, peker de på at vippepunkter og raske endringer kan oppstå i ulike tidsrom og på ulike steder, men oppsamlede effekter kan gi globale dimensjoner i endringene.
For å begrense skade setter forskerne opp en rekke tiltak, som også inkluderer forslag for interessegrupper og for videre forskning.
Nøkkelen for å hindre store og irreversible endringer i havet, er å effektivt kutte klimagassutslipp.
Reference
Christoph Heinze, Thorsten Blenckner, Helena Martins, Dagmara Rusiecka, Ralf Döscher, Marion Gehlen, Nicolas Gruber, Elisabeth Holland, Øystein Hov, Fortunat Joos, John Brian Robin Matthews, Rolf Rødven, and Simon Wilson: The quiet crossing of ocean tipping points. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, Perspective.
“This project has received funding from the European Union’s Horizon 2020 research and innovation programme under grant agreement No 820989 (project COMFORT, Our common future ocean in the Earth system – quantifying coupled cycles of carbon, oxygen, and nutrients for determining and achieving safe operating spaces with respect to tipping points). The work reflects only the author’s/authors’ view; the European Commission and their executive agency are not responsible for any use that may be made of the information the work contains.”
