Nyhetsmelding fra Miljødirektoratet, Kartverket og Nansensenteret/ Bjerknessenteret
Klimaendringene gjør at havet kan stige opptil 30 centimeter på Sør- og Vestlandet innen 2050 og 80 centimeter mot slutten av dette århundret. Også i Oslo vil havnivået stige dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, og risikoen for oversvømmelse ved stormflo øker over hele landet.
Les også om veilederen til havnivårapporten
Havnivåstigning og stormflo – samfunnssikkerhet i kommunal planlegging
Det viser rapporten «Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100» laget av Nansensenteret/ Bjerknessenteret og Kartverket, på oppdrag for Miljødirektoratet.
Rapporten beskriver hvordan havnivået kan komme til å stige langs norskekysten i dette århundret, og hvordan det vil påvirke stormflonivåene.
Resultatene er basert på oppdaterte data fra FNs klimapanels femte hovedrapport, og beregninger er gjort for hver norske kystkommune.
|
M-405|2015 – Fremtidig havnivå og stormflo i norske kystkommuner |
Havet stiger og landet hever seg
Havet stiger fordi vannet utvider seg når det blir varmere og fordi is på land smelter og renner ut i havet, som følge av global oppvarming.
Stigning i havnivået vil variere mellom ulike verdensregioner, og også mellom ulike kystregioner i Norge.
Samtidig som havnivået øker, stiger landet i Norge og veier noe opp for høyere havnivå. Landhevningen skyldes at isen som tynget ned jordskorpen under istiden er borte.
Det relative havnivået, eller vannstanden, stiger raskere langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og utenfor Nord-Norge, fordi landet i disse områdene hever seg langsommere enn rundt Oslofjorden og utenfor Midt-Norge.
Endring i vannstanden er stigning i havnivå minus landheving.
For store deler av norskekysten stiger havet i dag raskere enn landet. Dersom havnivåstigningen fortsetter å akselerere vil stadig flere steder oppleve stigende vannstand.
Klimagassutslipp avgjør
Hvor stor økning i havnivå vi kan forvente langs norskekysten i dette århundret er avhengig av utviklingen i klimagassutslipp og økningen i global oppvarming.
Rapporten vurderer endringene i havnivå i forhold til tre utslippsbaner: lav, middels og høy.
Fram mot år 2100 vil en liten global oppvarming øke vannstanden med mellom minus 10 og pluss 30 cm, avhengig av hvor du er i Norge.
Med stor global oppvarming forventes det at vannstanden vil øke med mellom 20 og 60 cm. Nivåer opptil 30 cm høyere enn dette er også sannsynlig.
Uten nye klimatiltak, som reduserer verdens klimagassutslipp, kan Sørlandet og Vestlandet i verste fall forvente 30 cm høyere vannstand i 2050, og opptil 80 cm høyere i mot slutten av århundret sammenliknet med gjennomsnittet over perioden 1986-2005.
Høyere stormfloer og oftere oversvømmelser
Høyere vannstand kan få konsekvenser for bygninger og annen infrastruktur, og landskap og natur nær vannkanten, men sårbarheten som følge av høyere vannstand er størst i forbindelse med episoder med kraftig stormflo.
Stormflo oppstår når kombinasjonen av lavtrykk og vind presser store vannmasser inn mot land.
Konsekvensene av stormflo vil bli større i framtiden på grunn av den generelle havnivåstigningen. Nivået på stormfloene vil stige og antall oversvømmelser over for eksempel kaikanter vil derfor øke.
Ifølge rapporten vil et stormflonivå som før i gjennomsnitt bare oppsto hvert 200ende år, inntreffe langt oftere framover mot 2100. Hyppigheten vil variere fra sted til sted.
Om 50 år kan for eksempel Stavanger og Bergen vente seg at dagens 200 års stormflonivå inntreffer hvert år (det vil si en hel meter over vanlig høyvann). Mest sårbare for stormflo er lavtliggende områder med stor befolkningstetthet.
Høyere stormfloer vil føre til at flere områder enn i dag blir utsatt for oversvømmelser i framtiden. Og i områder som allerede opplever oversvømmelser ved stormflo vil hyppigheten øke dramatisk.