Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Smelting av breer og innlandsis på Grønland bidrar til at havet stiger. Foto: Lars Henrik Smedsrud

Havstigning

Mer smeltevann renner ut i havet, og vannet blir varmere. Begge deler bidrar til at havet stiger.

Body

Havnivåstigning vil påvirke lavtliggende deltaområder, landområder og øygrupper globalt, og også gi utfordringer for kaianlegg, veier, bygninger og annen infrastruktur langs norskekysten.

Tidevannsmålinger viser at verdenshavene i gjennomsnitt har steget omtrent tjue centimeter i perioden 1901–2018. Stigningen har akselerert: mens den var 1,9 millimeter per år i perioden 1901–1971 har den økt til 3,7 millimeter i året mellom 2006 og 2018 og passert 4 millimeter i året de siste ti årene.

Hvorfor stiger havet?

Det er tre hovedgrunner til at havet stiger:

  • Økende havtemperatur fører til at vannet utvider seg.
  • Smelting av isbreer på land tilfører vann.
  • Smelting av innlandsisen på Grønland og i Antarktis tilfører vann.

I perioden 1993–2018, bidro økende havtemperatur til rundt halvparten av havstigningen mens bidrag fra breer og iskapper sto for litt under halvparten. I tillegg kommer et lite bidrag fra vann lagret på land (og brukt til f.eks. vanning). Størrelsen er svært usikker, men anslått til å utgjøre 5–10 prosent.

Etter 2005 har bidraget fra stigende havtemperatur avtatt, mens bidragene fra smeltende breer og iskappene på Grønland og i Antarktis har økt betydelig. Det siste er bekymringsfullt fordi store vannmengder er lagret som is på Grønland og i Antarktis. Smelting av is som flyter på havet, som havisen i Arktis, bidrar neglisjerbart til at havet stiger.

Hvor mye kan havet stige?

Som nevnt over, er det iskappene på Grønland og Antarktis som kan gi store bidrag til framtidig havstigning. For å illustrere hvor mye vann som ligger lagret som is på land, ville verdenshavene stige med rundt 65 meter om all is på Grønland og i Antarktis smelter. Fullstendig nedsmelting vil ikke skje, men delvis smelting, og da i første omgang av Grønlandsisen og Vest-Antarktis, er alvorlig i seg selv (se faktaark om innlandsisen).

Det er i dag vanskelig å si noe sikkert hvor mye av disse iskappene som kan smelte og hvor raskt det vil skje. Nye observasjoner, blant annet basert på nye satellitter som måler jordens tyngdefelt, viser en akselererende smelting av begge iskappene. På Grønland gjelder dette store deler av iskappen, mens det i sør primært gjelder Vest-Antarktis (armen som strekker seg mot Sør-Amerika).

Skulle utviklingen som er observert de siste ti årene fortsette, kan bidrag fra Grønland og Antarktis tilsvare mer enn en halv meter global havstigning i løpet av dette århundret. Til sammenligning kan bidragene fra smeltende breer og oppvarming av havet bidra med noen tiltalls centimeter hver.

Summen av ulike bidrag betyr at vi ikke kan utelukke at havet globalt stiger rundt én meter i løpet av århundret. Av samme grunn er det vanskelig å se for seg en havstigning på mindre enn en halv meter for samme tidsperiode.

Hvor mye havet stiger vil avhenge av fremtidige CO2-utslipp. Ifølge FNs klimapanels rapport fra 2019 vil verdenshavene i løpet av århundret stige 28–55 centimeter i det laveste utslippsscenarioet og 63–101 centimeter i det høyeste. Stor usikkerhet er imidlertid knyttet til hvor stor del av iskappene i Antarktis og på Grønland vil smelte, og hvor raskt dette kan skje. Bidrag så store at de vil ha svært store ødeleggelser, blir ansett som lite sannsynlig. Det kan likevel ikke utelukkes at havnivået kan stige mer enn to meter innen 2100.

Havet vil fortsette å stige

Havstigningen vil vare i lang tid, og lenge etter at menneskeheten har fått kontroll på klimagassutslippene. Det er to hovedgrunner til dette.

Når klimagassutslippene er under kontroll, vil jordens temperatur forbli høyere enn normalt i lang tid framover. Dette vil bidra til fortsatt smelting av Grønlandsisen og isen i Antarktis.

I tillegg vil havets langsomme opptak og blanding av varme gjøre at stadig nye vannmasser vil varmes opp, og følgelig vil vannvolumet øke. Havstigningen vil derfor fortsette i mange hundre år framover.

Havstigning og landhevning langs norskekysten

Stigningen i havnivået er ikke jevnt fordelt på kloden. Grunnen til dette er at oppvarmingen av havet ikke er jevnt fordelt, og at havstrømmene ventes å endre seg i et varmere klima. I tillegg vil en mulig styrking av de sterkeste stormene kunne føre til at stormflo vil kunne få et tillegg på rundt ti centimeter i tillegg til hva global havstigning tilsier.

Det er ikke bare havet som stiger, mange steder hever også landet seg. I løpet av dette århundret vil norskekysten heve seg med mellom 5 og 50 centimeter. Minst landheving er det langs sør- og vestlandskysten (rundt 15 centimeter), størst innerst i Oslofjorden og Trondheimsfjorden (rundt 50 centimeter). 

I løpet av dette århundret ventes en gjennomsnittlig havnivåstigning på 10–50 centimeter langs norskekysten, avhengig av utslippsscenario. I tillegg kommer regionale variasjoner: Mens sjøen langs sør- og vestlandskysten kan stå opp mot 60–70 cm høyere enn i dag, er det beregnet at Oslofjorden og Trondheimsfjorden kan få en havstigning på rundt 30 centimeter.

Inkluderer vi usikkerheter, kan havstigningen bli fra 30 centimeter lavere til 30 centimeter høyere enn tallene over. For å ta høyde for mulig havstigning mot slutten av dette århundret, bør det derfor planlegges med at havet kan stige en halv til én meter avhengig av sted.

Konsekvenser

Byer og tettsteder langs norskekysten må tilpasse seg et høyere havnivå. Noen steder renner elver gjennom sentrale områder, slik at både flom og havstigning må håndteres. Eksempler på dette er Drammen og Fredrikstad. Utfordringene i Norge er i de fleste sammenhenger håndterbare.

Ser vi på verden, er det lavtliggende øystater, land- og deltaområder, som er mest utsatt for framtidig havstigning. I tillegg ligger 21 byer med mer enn åtte millioner innbyggere ved kysten. Flere steder vil tilpasning til framtidig havstigning ikke være mulig.

Bjerknessenteret forsker på

Bjerknessenteret forsker på isbreenes endringer tilbake og framover i tid, variasjoner i Grønlandsisen, global klimamodellering og observert og framtidig havnivå langs kysten av Vest-Europa.