Mellom 2001 og 2003 mistet Sermeq Kujalleq (Jakobshavnisbreen) den 15 kilometer lange flytende tungen som stakk ut i fjorden. Isstrømmen ved Ilulissat er målt til den raskeste isstrømmen på Grønland, med en maksimumsfart på 18 kilometer i året målt i 2012.
Forskning publisert av forskere Nadine Steiger og Karita Kajanto ved UiB og Bjerknessenteret, viser at isbreen ved Ilulissat er en av de mest sårbare på Grønland.
Topografien i fjordbunnen under isen har mye å si for hvor mye isen trekker seg tilbake. I dag står isen ved en grunne, trekker den seg ytterligere tilbake går fronten av breen i nedoverbakke. Forskerne mener derfor at isen er ved et vippepunkt, der man trenger en kuldeperiode som er lengre og kaldere enn den lille istiden for igjen å kunne vokse.
Ved Diskobukta på vestkysten av Grønland, ligger Sermeq Kujalleq/ Jakobshavnisbreen innerst i Isfjorden ved Illulissat. Isbreen Sermeq Kujalleq er målt til å være den raskeste isstrømmen på Grønland. Den produserer flere isfjell enn noen annen isbre på Grønland. Animasjon: Eli Muriaas/ 2022
Gigantiske isfjell
Flere steder langs kysten av Grønland, finner man flere store isstrømmer, eller elver av is. Spesielt isstrømmen i nordøst og langs vestkysten bidrar til store ismengder som forsvinner ut i havet.
Jakobshavnisbreen eller Sermeq Kujalleq ligger ved Isfjorden ved byen Illulissat på vestkysten av Grønland. Denne breen og fjorden er en leverandør av gigantiske isfjell ut i Atlanterhavet.
«Trolig kom isfjellet som senket Titanic her i fra», sier Kerim Nisancioglu, professor ved institutt for geovitenskap og forskningsleder ved Bjerknessenteret i dette foredraget på Lærernes dag. (se 13 minutter inn i video)
Denne videoen fra 2008 viser en slik gigantisk kalving fra Jakobshavnisbreen. Veggen av is i videoen er flere hundre meter høy, og det vi ser over vannet er bare en liten del av selve isfjellet.
Istrømmen smøres fra undersiden
Grønlandsisen smelter både på overflaten og ved gjennom kalving av store isfjell ut i fjordene i møtet med det relativt varme saltvannet. Når isen smelter på overflaten, dannes store smeltevannsdammer. Vannet i dammene dreneres, det går elver av vann på overflaten og noen steder dannes det store trakter ned til bunnen.
Når man får vann på bunnen av isen, endres dynamikken i isbreen.
Is som ligger på fjell, flyter saktere enn når man får vann på undersiden. Vannet fungerer som smøring, og isbreen flyter raskere med tyngdekraften nedover mot havet.
Isen som smelter på Grønland bidrar til havnivåstigning
Isen i Antarktis og på Grønland er de som bidrar mest til økende havnivåstigning i verden. Av flere årsaker vil vi ikke merke havnivåstigningen like mye i Norge som i land rundt ekvator. Se havnivårapporten for Norge her.
På lavtliggende Stillehavsøyer og land som Bangladesh er steder der havnivået vil merkes aller mest.
I denne videoen forklarer forsker Kristin Richter hvordan havnivået endres ulikt på ulike steder i verden.
På grunn av tyngdekraften, kan vi forenklet si at det alltid er flo ved Grønland
Referanser:
- Steiger et al., The Cryosphere (2018)
https://doi.org/10.5194/tc-12-2249-2018
- Kajanto et Al. The Cryopshere (2020)
https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2020.106492
