Understanding climate
for the benefit of society

Hovedbygningen “the Dome” veier 47 tonn. Sammen med store sleder ble totalvekten 150 tonn, da fem beltebiler slepte forskningsstasjonen avgårde. I dagene 18.-26. Mai ble forskningsstasjonen fraktet avgårde av et team på elleve, som hele veien kunne  spise og sove inne i den velutstyrte domen. Foto: Københavns Universitet

Forskningsstasjon på ski på Grønland

Å ha en forskningsstasjon på en isbre byr på utfordringer. Det snør og det snør, hva gjør du for at den ikke drukner i snøen? Setter den på ski, såklart!

Body

Nylig ble forskningstasjonen NEEM på Grønlandsisen flyttet på ski 465 km østover over breen til en ny plassering. Den nyplasserte stasjonen lyder navnet EGRIP, og skal være base for et nytt internasjonalt iskjerneprosjekt der man skal bore dypt i den største isstrømmen på Grønland. I tillegg skal stasjonen fungere som en portal for forskningsprosjekt på Nordøst Grønland.

-I årene som kommer blir det mye aktivetet på innlandsisen på Grønland, både på isstrømmen, og langs kysten hvor isen møter havet. Bjerknessenteret vil spille en viktig rolle i dette arbeidet i samarbeid med våre internasjonale forskerkolleger fra Danmark, USA, Tyskland og Japan, sier Kerim Nisancioglu, professor i klimadynamikk ved UiB og Bjerknessenteret.


Spektakulære iskjerner

Forskningsstasjonen EGRIP skal være mobil, der alle bygninger står på ski. Sammenlignet med forskningsstasjoner i Antarktis, utgjør EGRIP en ny måte å bygge forskningsstasjoner på. Siden stadige snøfall gjør at permanente bygg på isen relativt raskt drukner om vinteren, er livstiden for slike bygg relativt kort.  Dette vil ikke være tilfellet for EGRIP siden bygningene står på ski.

De tidligere iskjerneboringene i innlandsisen på Grønland og i Antarktis har gitt forskerne uvurderlig klimainformasjon.

- Boringene er blant de mest spektakulære aktivitetene i klimaforskningen. Det var derfor flott å bli invitert med på den neste fasen i boringene på EGRIP prosjektet. Det er en anerkjennelse av Bjerknessenterets status i den polare klimaforskningen, sier Eystein Jansen, professor i geologi og en av de fire lederne i ice2ice-prosjektet.

Map of North Greenland, showing the North East Greenland Ice Stream (NEGIS) and the sites EGRIP, NEEM, GRIP and Summit. The surface velocities (Joughin et al., 2011; Joughin et al., 2010) are shown on the map too.
Kart over Nordgrønland med de raske isstrømmene. Farge indikerer hastighet (Joughin et al., 2011; Joughin et al., 2010). 

En av de raskeste isstrømmene

Forskningsstsjonen EGRIP er plassert på den største isstrømmen på Grønlandsisen, og hovedformålet er å forstå mer av isstrømmen, for igjen å kunne forbedre estimat rundt framtidig havnivåstigning. Forskningsstasjonen er nå i ferd med å bli etablert, og iskjerneboringen starter til neste år.

– Spesielt viktig blir denne boringen for å forstå de raske isstrømmene på Grønland og potensialet for hurtige endringer i isen. EGRIP vil gi innsikt i fysikken til en av de største og mest aktive av disse isstrømmene med potensiale til å drenere store deler av innlandsisen ut i Grønlandshavet, sier professor Kerim Nisancioglu, også en av fire ledere i ice2ice.


Hvor fort smelter isen?

Å finne ut hvor følsom innlandsisen er til et varmere klima og hvor fort den vil smelte og bidra til havstigning er en av de største utfordringene i klimaforskningen. Den nye boringen vil gi ny data som kan brukes til å lage langt bedre modeller for å simulere fysikken i de store isdekkene. 

- Nå ønsker vi å bygge opp spisskompetanse rundt simuleringer av isstrømmer der mye av massetapet av is fra isdekket foregår. Da er det naturlig å gå i samarbeid med Centre for Ice and Climate i København som er det beste fagmiljøet i verden på studier av Grønlandsisen, og som vi allerede samarbeider med i ice2ice-prosjektet, sier Eystein Jansen.