Understanding climate
for the benefit of society

Feil i IPCC-rapport – hva betyr de?

I den siste tiden har det i både utenlandske og innenlandske media vært rapportert om feil i IPCCs siste rapport, skriver Eystein Jansen, Direktør ved Bjerknessenteret, i denne kommentaren. 

Body
Dette gjelder to forhold: 1. At isbreene i Himalaya vil være smeltet innen 2035. 2. Vurderinger som er knyttet til økonomiske tap som følge av ekstremvær. Begge henter seg fra IPCCs arbeidsgruppe 2 (WG2)  som oppsummerer kunnskapen, og effektene av klimaendringene på samfunn og økosystemer.
 
Det er beklagelig at det fremkommer feil i IPCC-rapportene, som i punkt 1 og 2 over. Slike feil må rettes opp, og de tyder på svikt i anvendelsen av prosedyrer og kontrollrutiner ved utarbeidelsen av rapporten fra WG2. 
 
Samtidig er det viktig å påpeke at disse konklusjonene kommer fra WG2 og ikke Arbeidsgruppe 1 (WG1). WG1 er den arbeidsgruppen som har det faglige ansvaret og ekspertisen for å oppsummere kunnskapsstatus om variasjoner og endringer i det fysiske klimaet, inkludert status for verdens isbreer og forholdet mellom menneskeskapte klimaendringer og ekstremvær. 
 
Når det gjelder Himalayas isbreer, viser WG1 til observasjoner som viser at breene i Asia, i middel, smelter. WG1 konkluderer med at en kan forvente økende smelting med forventet klimaendring, men de sier ingen ting om at breene i Himalaya kan være borte i 2035. WG1 påpeker at det kan være endring i visse typer ekstremvær, men at dette er usikkert knyttet til mulige trender grunnet korte måleserier. 
 
De påviste feilene har følgelig ikke oppstått som følge av den primære vurderingen av forskningslitteraturen omkring endringene i klimasystemet, men i den delen av IPCC som skal se på hvordan disse endringene påvirker natur og samfunn. Det dreier seg for isbreenes del således om en svikt i overførselen av kunnskapsstatus mellom WG1 og WG2, men også om bruk av såkalt ”grå litteratur” i WG2. 
 
”Grå litteratur” er  publikasjoner i rapporter og vurderinger (assessments) som ikke er fagfellevurdert på samme vis som litteraturen i vitenskapelige fagtidsskrift. Bruk av ”grå litteratur” er tillatt under IPCCs regler, men skal brukes med forsiktighet og etter nøye vurdering. 
 
I tilfellet med bresmeltingen har dette åpenbart ikke vært tilfelle, der rapporten om tidlig bortsmelting er basert på en WWF-rapport som inneholder en feilaktig gjengivelse av status, istedenfor gjennomgangen av bresmelting som er gjort av WG1. I WG1 er det så godt som ingen bruk av ”grå litteratur”, mens dette er mer vanlig i WG2 og WG3 fordi en god del av de faglige resultatene en har bruk for publiseres i rapporter og ikke i vanlige forskningsartikler i tidsskrift. Dette gjør WG1 mer konsistent i sin bruk av publisert litteratur i normale vitenskapelige tidsskrift enn de andre arbeidsgruppene.
 
Mye tyder også på at den ansvarlige for brekapitlet i  WG1, Georg Kaser, gjorde oppmerksom på feilen, uten at dette ble notert og tatt til følge av WG2s forfattere. Det  er kanskje ikke så uventet at IPCCs rapporter som dekker flere 1000 sider inneholder feil og at feil kan slippe igjennom. 
 
Det er beklagelig at feil skjer, og spesielt at det skjer i tilfeller som burde vært fanget opp gjennom den eksterne vurderingen rapporten gjennomgår eller av IPCCs såkalte ”review editors”, som har som mandat å se at alle kommentarer som kommer inn blir tatt tilstrekkelig hensyn til. 
 
Et faktor som kan har spilt en rolle, er at det i siste hovedrapport var svært kort tid mellom ferdigstillelsen av WG1 og WG2 sine delrapporter, slik at det ble kort tid til en nitidig gjennomgang for å luke ut uoverensstemmelser mellom de to arbeidsgruppene. I den neste runden som starter i år, er det innarbeidet nesten ett års tidsforskjell mellom de to delrapportene for å få bedre anledning for WG2 til å benytte resultatene i WG1 på en grundig måte. 
 
Til slutt må det sies at de feilene som er påpekt dreier seg om deler av den svære gjennomgangen av kunnskap og faglitteratur som ligger i bunn for den siste IPCC-rapporten, og at resultatet omkring bresmelting i Himalaya ikke er fremhevet som noen hovedsak i noen del av rapporten. 
 
Det er en helt klart dokumentert tilbakegang i breene verden over, også i Himalaya/Tibet. Det er imidlertid forskjeller mellom øst og vest i Himalaya/Karakoram/Hindu Kush fjelkjeden, og enkeltbreer responderer forskjellig. Tilbakesmeltingen er bekymringsfull og kan gi store konsekvenser for samfunnene som er avhengig av breenes smeltevann som vannkilde. Dette er klart dokumentert i WG1-delen av siste IPCC-rapport, og er alvorlig nok i seg selv – helt uavhengig av den feilaktige konklusjonen fra WG2. 
 
IPCC må i sin neste rapport legge enda større vekt på å følge sine strenge prosedyrer til punkt og, noe det er all grunn til å tro vil skje, og som den nye lederen for WG2, Chris Field har understreket i kommentarene til denne saken. Det er disse prosedyrene som gir rapportene og IPCC sin betydelige status som premissgiver for klimapolitikk.  
 
Som klimaforskningssenter er det vår hovedoppgave å utføre den forskningen som IPCC-rapportene baserer seg på uavhengig av politiske forventninger. Samtidig er det viktig å anerkjenne og understøtte IPCCs nødvendige rolle som sammenfatter av politikkrelevant forskning. I den grad vi skal ha et forhold til IPCC gjelder det å legge merke til de tema IPCC mener det er viktigst for verdens beslutningstakere å vite mer om, å vurdere hvordan vår kompetanse kan brukes, å bidra med kritisk forskning på slike tema og å delta som forskere i utarbeidelsen av rapportene, slik at den solide kunnskapen vi besitter blir effektivt brukt for å skape høy kvalitet i rapportene. 
 
Bjerknessenteret hadde en sentral rolle i WG1 i den forrige rapporten. Forfatterne som skal skrive den neste er ikke valgt ut enda. I mellomtiden arbeider IPCC med en spesialrapport om ekstremvær og klimaeffekter. Her deltar Asgeir Sorteberg fra Bjerknessenteret som en av hovedforfatterne (les mer her).