Understanding climate
for the benefit of society

Hva er det viktigste uværet?

Avisene flommer over av stoff om Gustav, Hanna, Ike og Josephine. Hvem bryr seg da om at en halv million mennesker er drevet på flukt av monsunen i India? spør Erk Kolstad på NRK Klimablogg.

Body

Av: Erik Kolstad, forsker Bjerknessenteret og blogger på NRK.

 
På dette bildet fra NASA ser vi hvordan elven Kosi har funnet et nytt løp som en følge av årets heftige monsun.


I hvert fall ikke norske aviser. Et kjapt søk på ordet “India” på forsidene til de store norske nettavisene gir ingen treff. Det eneste unntaket er Vårt land , som har en to dager gammel sak,

Den amerikanske avisen International Herald Tribune, som er den internasjonale utgaven av New York Times , har derimot India som toppsak i sitt daglige nyhetsbrev. De har også en annen sak fra AP.

Saken er at elven Kosi (eller Koshi) har flommet over i staten Bihar i det nord-østlige India. Dette er et område som grenser til Nepal og i praksis ligger ved foten av Himalaya. På bildet over der vi det nye løpet til elven der det står “old channel”. Vi kan såvidt skimte Ganges helt nederst.

Årsaken til flommen er enkel. Nå er det sommer og monsuntid, og det er på denne tiden av året det regner mest. Som alle vestlendinger vet, har det også en tendens til å regne mye i nærheten av fjell. Når fjellet ditt i tillegg er over 8 000 meter høyt, er avrenningen fra regn og snøsmelting en tilleggsfaktor som ikke er til å spøke med.

I en landsby i en annen indisk stat litt lenger øst, Meghalaya - skyenes land, regner det derfor i gjennomsnitt nesten 12 meter i året. En av nabolandsbyene har verdensrekorden i årsnedbør: 23 meter! Mesteparten av dette kommer på sensommeren.

Regnet har sine gode sider også. Bihar er svært fruktbart takket være monsunen og elvene. Av og til går det imidlertid galt, og flommen i år skal være den verste på et halvt århundre.

Nå truer flommen også Bangladesh, et land som ikke sjelden blir nevnt i forbindelse med vær- og klimakatastrofer. Mellom 300 000 og 500 000 mennesker døde i dette landet da en tropisk orkan slo inn over kystområdene i 1970.

Ok, men dette betyr ikke at det ikke er interessant med orkanene i Atlanterhavet. Alle husker rekordåret 2005 , da hele 28 stormer ble navngitt. Man sprengte listen over navn og måtte ta fatt på det greske alfabetet. Stormen Zeta (som tilsvarer F i vårt alfabet) ble dannet så sent som 29. desember, og tok dermed 2005-sesongen inn i 2006.

De mest kjente stormene dette året var Katrina (New Orleans), Rita og Wilma , som var den mest intense orkanen som noensinne har blitt målt i Atlanterhavet.

Orkanene Maria og Nate fikk vi føling med helt her nord. Restene av disse ble tatt av vestavindene og ført helt til Vestlandet, hvor særlig Nates luftmasser bidro til det voldsomme regnværet natt til 14. september. Dette døgnet regnet det offisielt 156,5 mm i Bergen. Fire mennesker mistet livet i et jordras på Hatlestad terrasse.

Årets sesong har nå tatt helt av. Det normale er at ti stormer blir så sterke at de blir tildelt et navn fra en forhåndsdefinert liste. Etter Arthur, Bertha, Cristobal, Dolly, Edouard, Fay og Gustav, er altså Hanna, Ike og Josephine på vei. Så får vi se om én eller flere av Kyle, Laura, Marco, Nana, Omar, Paloma, Rene, Sally, Teddy, Vicky og Wilfred kommer i bruk.

Dersom dette skjer, blir årets sesong mer enn gjennomsnittlig aktiv (Josephine er navn nummer ti). Dette er ikke overraskende; basert på en rekke parametre, blant annet havtemperaturen på vinteren og våren, hadde de tre ledende ekspertgruppene varslet om henholdsvis 13, 15 og 12-16 navngitte stormer.

Etter 2005 har orkanen Katrina blitt et symbol på global oppvarming, nesten på linje med isbjørnen. Den kanskje aller største orkaneksperten, Kerry Emanuel (som har skrevet praktboken “Divine Wind”) var raskt ute og skrev at man må forvente kraftigere orkaner i fremtiden. Dette har ført til en tidvis heftig debatt blant forskerne, og nye resultater fra Emanuel, basert på klimamodeller, har fått ham til å revurdere denne påstanden.

Status nå er at vi vet at orkanaktiviteten økte med 60 % mellom 1980 og 2006, men vi vet ikke om dette kun skyldtes den samtidige globale oppvarmingen. Modellene antyder nemlig at økningen de neste 200 årene kommer til å bli av samme størrelsesorden. De siste årenes økning var altså sannsynligvis et resultat av både naturlige svingninger og oppvarmingen.

Tilbake til årets orkaner. Den siste utviklingen kan følges på sidene til National Hurricane Center i Miami. Foreløpig ser det ut til at både Hanna og Josephine etter hvert blir dratt mot nord. Vi får håpe de stopper opp lenge før de treffer Norge.