Av Ole Marius Kvamme, UiB
Arven etter Nansen er et nasjonalt forskningsprosjekt som skal kartlegge det nordlige Barentshavet. Norge har et stort behov for kunnskap om disse områdene, etter hvert som havisen smelter og stadig større områder blir tilgjengelig.
Det første toktet fant sted om bord på forskningsskipet F.F. Kristine Bonnevie i sommer, og gikk fra Longyearbyen til isdekket nord for Svalbard. Sammen med kollegaer fra UiB og UNIS på Svalbard, samlet professor Ilker Fer i to uker inn data om blant annet temperaturer, saltholdighet og turbulens, fra områdene der varme strømmer fra Atlanterhavet møter det iskalde vannet i Arktis.
- Vi fikk et fantastisk sett med data, slår Fer fast etter å ha studert de innledende resultatene.
Blandingsprosesser under overflaten
Når varme og kalde strømmer møtes, legger vannet seg i ulike lag. I Arktis får vi slik en situasjon der det lettere og ferskere vannet ligger som et beskyttende lokk mellom isen og det varmere atlanterhavsvannet. Under visse forhold, vil disse lagene blande seg, noe som blant annet kan føre til smelting av sjøisen.
– Det vi ønsker å finne ut mer av, er hvordan slike blandingsprosesser oppstår, i tillegg til å tallfeste varmetapet til havet, isen og atmosfæren. Vi vet at blandingsprosessene påvirkes av tidevann og vind på overflaten. Da kan det oppstå det vi kaller interne bølger mellom lagene i vannsøylen, slik at vannet blandes når bølgene bryter, sa Ilker Fer på Bjerknessenteret sine nettsider før toktet.
Samlet gode data
Noen uker senere, betegner Fer det første toktet som en stor suksess. Ved bruk av blant annet GNÅ-glideren, som er utstyrt for å måle turbulens, fikk teamet samlet inn et godt datamateriale.
- Vi var seks forskere om bord, og gikk tre på hver vakt. I enkelte områder samlet vi inn data 24 timer i strekk. Teamet var strålende, og dataene vi samlet inn vil være et godt tilskudd til de overordnede målene i Arven etter Nansen, sier Fer.
Han mener det er viktig å forstå hvordan, hvor og hvorfor egenskapene i vannet fra Atlanterhavet endrer seg på veien til Arktis. Videre må man forstå hvordan forholdene i Arktis - spesielt hva angår sjøisen og økosystemet - blir påvirket av endringer i egenskapene fra det varmere vannet som kommer fra Atlanterhavet.
- Hvilke resultater ser du så langt?
- De innledende dataene viser målinger av sterke blandingsprosesser, der svært høye verdier oppstår på kort tid. Vi observerte store interne bølger som følge av turbulens og tidevann. En postdoc og en ph.d.-stipendiat vil nå jobbe sammen med meg selv og resten av Arven etter Nansen-teamet for å analysere funnene, sier han.
Ut med FF Kronprins Haakon
Allerede 12. september, drar Fer og teamet på en ny ekspedisjon som del av Arven etter Nansen. Denne gang skal de ut fra Longyearbyen på flaggskipet i prosjektet, FF Kronprins Haakon, som er en isbryter. Dermed vil dette toktet ha større rekkevidde.
I løpet av dette toktet, som varer til 24. september, vil det blant annet bli satt ut en rekke sensorer, som skal måle data det neste året. To langtidsvirkende glidere skal måle egenskapene i havstrømmene gjennom sesongene, og som i det første toktet, vil glideren GNÅ bli satt ut for å samle data underveis.
Topp 10 i verden
På den nylig publiserte Shanghai-rangeringen blir faget oseanografi ved UiB plassert på tiendeplass i verden. Fer er full av lovord om miljøet på Geofysisk institutt og Bjerknessenteret for klimaforskning.
- Selv om vi alltid bør se kritisk på denne type rangeringer og kategorisering av forskning og forskningsinstitutter, er jeg glad for å høre at feltet oseanografi i Bergen rangeres på tiendeplass i verden. Det kan vi være stolte av, sier han.- Vi har et ledende miljø i Bergen, som ofte blir sitert av andre forskere. Det pulserende og stimulerende forskningsmiljøet på Geofysisk institutt og Bjerknessenteret er attraktivt både for de mange dyktige internasjonale og norske studentene og unge forskere, i tillegg til alle våre internasjonale samarbeidspartnere, avslutter Fer.