Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Vindkraft i vinden

På Klimaforum i Bergen ble offshore vindkraft fremhevet som en lovende energiressurs med stort potensial i kampen for å redusere klimagassutslippene.

Body

Av Katherine Duarte, studentmedarbeider

Hvordan Bergen skal bli ledende på miljøvennlig energi i Norge og kanskje i Europa ble diskutert under Klimaforum under Forskningsdagene i Bergen. Klimaforum er et samarbeid mellom Bergens Scenarier 2020, Bergen Næringsråd og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Bakgrunnen for tema var klimautfordringene, som henger tett sammen med vårt forbruk av fossile brensler. Under åpningen påpekte Eystein Jansen, direktør på Bjerknessenteret, at hele 85 % av verdens energiressurser er olje, kull og gass, 13% er kjernekraft, biomasse og hydrogen, mens kun 1% er solenergi, vindkraft og andre alternative energiressurser. Jansen viste til utslippene av CO2 nå er høyere enn anslagene fra FNs klimapanel.

– Skal vi klare å stabilisere CO2 utslippene, må vi utvikle energien på en mer miljøvennlig måte, understreket den profilerte forskeren Eystein Jansen.

Kun 1% alternative energikilder: Denne grafen viser verdens energi ressurser i 2005.
Hentet fra www.ren21.net

 

Satser på offshorevindkraft

Administrerende direktør i Norwind, Geir Arnesen, ved det norskeide selskapet Norwind fokuserte på vindkraft som en viktig del av klimavennlig energiløsning:
– Vindmøller til havs har ubegrenset areal og ressurser, det er få konfliktområder, samtidig som det er store og stabile vindressurser til havs, sier den tidligere oljeingeniøren, Geir Arnesen.

Han sammenlignet det store potensialet det ligger i vindkraft med Ormen Lange, som kan produsere 125 tkw/år på 20 år. Til sammenligning kan to offshore blokker med Hywind vindmøller produsere det samme, men trengs flere hundre vindmøller.
Det finnes i midlertidig en rekke utfordringer som det med jobbes med før de enorme vindmøllene kan komme på plass: Det er høyere kostnadsnivå, i forhold til investering og drift. Vindmøllene er større og flere, og det er utfordrende installasjoner.
 

 
Enorme vindmøller: Dette er en del av stolpen til vindmøllene, noe som er beskrivende for utfordringen man møter, nemlig den enorme størrelsen.
(Foto: Norwind)


Det er også en del manglende kunnskap på feltet, innrømmer Arnesen. Men han aner håp, fordi det er nemlig betydelig kompetanse innen shipping og offshore i Norge, som kan brukes i utviklingen til vindkraft. I følge Arnesen, vil vi i fremtiden kunne eksportere teknologi til store deler av verden og krafteksport kan bli den store industrien om noen år.

– Dessverre har vi ikke et rammeverk eller støttesystem for å bygge ut norsk offshore vindkraft på linje med andre europeiske land. Vi trenger et nytt departement, hevder administrerende direktør i Norwind, Geir Arnesen.

Andre grønne energiselskap som ble presentert på Klimaforum var Turbinova ved administrerende direktør, Mads Grahl-Madsen. Turbinova AS har utviklet og kommersialisert en ny type patentert turbinteknologi som vil kunne forandre småkraftutviklingen både nasjonalt og internasjonalt.
I tillegg presenterte Tor Kristian Bjørnebøllle fra CMR et prosjekt kalt Prototech, som er CMRs helgarderte satsing på fremtidens energiteknologi, som for eksempel brenselceller.

 

 

 

 

Vindkraftsøknad til andre runde

 

 

For å styrke forskning innen miljøvennlig energi har Forskningsrådet etablert en ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME-se faktaboks)
CMR, Unifob og Geofysisk Institutt, med forskere fra Bjerknesenteret, er med i andre runde søknader i Forskningsrådet.

Idar Barstad, forsker i meteorologi, representerer Bjerknessenteret i vindkraftsøknaden til Forskningsrådet. Barstad forklarer at Unifob satser på offshore vindkraft, sammen med CMR. I dette prosjektet er det også modellering fra Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret. Det jobbes også med varsling fra Værvarslinga på Vestlandet.

– Det er under to måneder til neste søknadsfrist, så det blir spennende å se utfallet, sier Barstad.

Barstad hevder at det vil være en del utfordringer i forhold til neste søknadsrunde. Det vil for eksempel være en utfordring å beskrive kreftene som virker på konstruksjoner av vindmøller offshore, samt finne de beste lokalisasjonene, i følge forskeren fra Bjerknessenteret.

 Offshore vindmøller: Vindmøllene kan veie opptil 400 tonn og ha en høyde på 100 meter. (Foto: Norwind)


Bergenskompetanse

Geir Anton Johansen, professor ved Institutt for fysikk og teknologi og prodekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet på UiB, understreker at Bergen allerede har bred kompetanse innenfor alternativ energi. Han trakk spesielt fram de såkalte ”Energikameratene”: CMR, Unifob, UiB og HiB, en forskningsklynge som ikke er formalisert enda, men som har mye komplementær kompetanse og kunnskap, og som samarbeider for videre finansiering.

– Bergen har sterk kompetansegrunnlag for miljøvennlig energi, gjennom kompetanseoverføring fra petroleumsforskning og relevant utdanning både fra det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiB og energiteknologi ved HiB.

I følge Johansen er det spesielt viktig at Bergen har fremhevet seg med FME-skissene. Utfordringene er mange, men Johansen er optimist. Bergen kom sent på banen, men det er gode prosesser i gang, samt bra samarbeid med organisasjoner og industri.

–Bergensregionen kan ligge i tet, men det haster å komme i posisjon, avslutter prodekan Geir Anton Johansen.