Av: Jill Johannessen
Bjerknessenteret for klimaforskning er sammen med Senter for Internasjonal helse ansvarlig for et forskerkurs hvor målet er å utforske koblinger mellom klimaendringer og helse. Kurset inngår i Bergen Summer Research School , som nylig samlet doktorgradsstudenter og fremtredende forskere fra hele verden for å diskutere hvordan vi kan løse de store globale utviklingsutfordringene. En av disse er nettopp klimaendringer, som særlig rammer fattige land i Afrika og deler av Asia.
- Fremtidige klimaendringer vil kunne påvirke livsgrunnlaget til millioner av mennesker på grunn av tørke eller flom, som kan gjøre områder uskikket til landbruksproduksjon. Av mer direkte helseeffekter kan vi peke på at en forandring i klima kan føre til en forandring i utbredelsen av vann og vektorbårne sykdommer som kolera og malaria, forteller Sorteberg.
I følge han er det vanskelig å finne forskere som har en så tverrfaglig bakgrunn at de kan koble klima og helse. Det er derfor et stort behov for folk som har kompetanse på både klima og helse, som er bakgrunnen for valg av tema på forskerkurset. Hvordan klimaendringer virker inn på helsetilstanden henger også sammen med en rekke andre faktorer som befolkningsvekst og velstandsøkning. Et første steg på veien er å sette seg inn i hverandres fagsjargong, metoder og innsamling av data.
Klimascenarione spriker
Scenarioene over klimautviklingen for mange regioner i Sør spriker voldsomt. Dermed blir det også umulig å gjøre gode beregninger av effektene av disse. Uten rimelig god kunnskap til effektene kan man heller ikke integrere klimaendringer i utviklingsplaner og bistand for konkrete områder.
- En bærekraftig utvikling er avhengig av at det investeres i forskning som kan redusere klimausikkerhetene og i prediksjoner av fremtidige klimaendringer og konsekvenser. Ettersom klimamodellering er svært ressurskrevende og fordrer en enorm datakapasitet, er det avgjørende at vi deler vår kompetanse og tekniske systemer som vi er i gang med å bygge opp. Samtidig er det viktig å bidra til at land i Sør får kompetanse og fasiliteter som gjør at de kan gjøre sine egne risikoanalyser, og ikke blir avhengig av vestlige forskere for sine vurderinger, sier Sorteberg.
 |
- Det er både knappheten på data og lange tidsserier - mye av målingene som foreligger er ikke digitaliserte – og manglende forståelse av tropisk klima, som gjør at klimascenarioene for disse områdene gir et svært usikkert bilde av fremtidige klimaendringer, forklarer Sorteberg. |
Malariamygg inntar nye områder
Fra Etiopia deltar Diriba Korecha på forskerkurset i helse og klima. Han er PhD student på Universitet i Ergen, Etiopia, men er knyttet til et tverrfaglig prosjekt med blant annet UiB og Bjerknessenteret. I prosjektet som går under navnet Ethiopia Malaria Prediction System forskes det på sammenhenger mellom malariautbrudd og variasjoner i nedbør og temperatur.
- Etiopia er avhengig av klimasensitive ressurser som lokal tilgang til mat og vann. Klimavariasjoner i form av tørke, ekstremregn og flom er av stor betydning for landets jordbruksproduksjon og for helsetilstanden. I 2006 rammet flom de lavere strøkene, som drepte flere hundre mennesker, vasket bort jordbruksområder og la hjem i ruiner. Året etter opplevde landet matmangel på grunn av kort regnsesong.
 |
Korecha har spesialisert seg på sesongvarsling av vær og helseeffekter. Forskningsprosjektet han jobber på har som mål å lage et varslingssystem basert på meteorologiske parametere som er styrende for malariamyggens levevilkår. I følge ham gir observasjoner klare signal om klimaendringer. |
- I 1997/98 opplevde særlig Øst-Etiopia uvanlig mye regn som strakk seg langt inn i den tørre sesongen. Resultatet var en malariaepidemi, som nådde høyereliggende områder som tidligere ikke var eksponert for malaria. Dette er ett av flere signal som indikerer at klimaendringer kan øke malariamyggens territorium. Det er derfor viktig at både forskere og helsemyndigheter skjønner betydningen av å ta hensyn til klimaendringer når de utvikler sine utviklingsstrategier og helsetjenester, sier Korecha.
- Vårt moralske ansvar
I løpet av noen tiår har Norge har gjort seg rik på produksjon og eksport av olje og gass. Som kjent er forbrenning av olje, kull og gass viktigste årsak til global oppvarming, som vil ha effekter langt inn i vårt århundre og i uoverskuelig fremtid. Klimaendringer som uansett vil komme, selv om vi skulle klare å redusere utslippene, vil ramme de fattigste landene hardest til tross for at de har bidratt minst til utslippene. Disse landene har også begrenset kapasitet til å takle disse risikoene.
- Vi har et moralsk ansvar og bør gå foran som et godt eksempel, sier Sorteberg. Han mener at vår forbruk av fossilt brensel faktisk kan skade fremtidig vekst i andre land som blir rammet av flom, tørke og havstigning som følge av at klimaet endres.
- Klimaendringer er et globalt problem, innskyter professor Helge Drange ved Nansen/Bjerkenssenteret. Han har kommet for å holde en forelesning om storskala klimavariabilitet. Han fremholder at Vesten har bygget sin pengemaskin på utslipp av karbondioksid og andre drivhusgasser, og som oljenasjon bør Norge gjøre mer enn et minimum.
En annen årsak til at vi bør engasjere oss er at vi lever i en global økonomi. En matvarekrise grunnet klimaendringer kan føre til at store landbruksprodusenter vil beskytte sin økonomi.
- Vår økonomi avhenger av at vi handler med andre land. Får vi krisetider med nasjonalisering av økonomien for å beskytte egen mattilgang, så kan det ramme Norge økonomisk. Så det holder ikke å forske bare på klimaforandringene på vår egen tue – vi her helt avhengig av å vite hva som skjer internasjonalt, konkluderer forskerkollega Sorteberg.
Bergen Summer Research School skal arrangeres hvert år i fire år. Neste sommer skal sommerskolen rette fokus mot miljø, klima og energi.
Les også:
Skal varsle malaria, På høyden 05.06.07
De fattige rammes hardest 11.04.07
Faktaark: Klima, helse og utvikling (pdf)