Av Andreas Graven, Uni Research
Ved å sammenligne forholdet mellom pollen og planter i dag, kan fortidens vegetasjon og arter rekonstrueres bedre. Dette kan igjen bidra til økt viten om hvordan fremtidige klimaendringer vil påvirke naturen.
Selve metoden med pollenanalyse har riktignok vært kjent siden 1916, og går i korthet ut på at pollenkorn kan fortelle hvilken vegetasjon som har vært i et område i fortiden.
Problemet er at pollen i en sedimentprøve ikke nødvendigvis kommer fra området i nærheten. Pollenkorn kan nemlig transporteres milevis med vinden. Samtidig produserer noen planter mye pollen, mens andre produserer veldig lite.
Med andre ord: rekonstruksjonen av fortidens vegetasjon kan være komplisert.
- Et mer nøyaktig bilde
Forskerne Anne Bjune og Vivian Astrup Felde i Uni Research Klima har sammenlignet dagens pollen-plante forhold for finne ut hvordan man kan ta hensyn til problemene og redusere dem.
- Dette kan gi et mer nøyaktig bilde av fortidens vegetasjonstyper og artsmangfold, samt man kan finne ut hvordan vegetasjonen og artsmangfoldet ble påvirket av klimaendringer over lengre tid, sier de to forskerne.
Måten Bjune og Felde har gjort dette på, er å kartlegge sammensetningen av pollenkorn og vegetasjonen i og rundt 52 innsjøer i Setesdal.
Kartlegge artene
Pollenprøver fra gjørme i innsjøene var tilgjengelig når prosjektet startet. For å få oversikt over vegetasjonen måtte det jobbes annerledes.
Stipendiat Vivian Astrup Felde har like godt brukt de siste to somrene til å kartlegge flere enn 400 arter som vokser i områdene rundt innsjøene.
- Når vi nå kjenner forholdet mellom antall pollenkorn til en art i et område i nåtid, og samtidig har observert hvor utbredt den enkelte vegetasjon faktisk er, kan vi også mer nøyaktig beregne hvilke planter, blomster og trær som har dominert tilbake i tid, sier Bjune.
Fremtidens natur
Informasjonen om variasjoner i fortidens vegetasjon, kan forskerne sammenholde med variasjoner i fortidsklimaet.
- Når vi vet hvordan vegetasjon og klima har virket på hverandre i tidligere tider, man vi med større sikkerhet også forutse hvordan fremtidens natur vil påvirkes av klimaendringer, fortsetter Bjune.
Felde og Bjune påpeker at de ved hjelp av ulike metoder kan redusere problemene med pollen, og forbedre dagens pollen- og planteforhold i de seks hovedvegetasjonssonene i Norge.
Denne metoden bør nå testes ut på fossile pollendata, sier forskerne
12.000 år gamle pollenkorn
Bjune har nå søkt forskningsrådet om støtte til å undersøke 10-12.000 år gamle pollenkorn fra Nord-Norge, Svalbard og Grønland.
- I tiden etter siste istid, for 10-12 000 år siden, var det perioder som både var veldig varme og kalde. Ved å se på lengre perioder får vi undersøkt flere sykluser, og jeg håper å avdekke hvordan disse fortidsendringene i klima påvirket artsmangfoldet, sier Bjune.
Om prosjektet
Terrestrial biodiversity through time – novel methods and their applications. Uni Research Klima 2011–2014, støttet av Forskningsrådets program Miljø 2015
Referanser:
Felde, V.A., Bjune, A.E., Grytnes, J.A. & Birks, H.J.B. 2015. Modern pollen-plant richness and diversity relationships exist along a vegetational gradient in southern Norway. The Holocene, in press.
Felde, V.A., Bjune, A.E., Grytnes, J.A. & Birks, H.J.B. 2014. A comparison of novel and traditional numerical methods for the analysis of modern pollen assemblages from major vegetation-landform types. Review of Paleobotany and Palynology, 210, 22-36.
Felde, V.A., Peglar, S.M., Bjune, A.E., Grytnes, J.A. & Birks, H.J.B. 2014. The relationship between vegetation composition, vegetation zones and modern pollen assemblages in Setesdal, southern Norway. The Holocene, 24, 8, 985-1001.