 |
| KV Svalbard i sjøisen i Barentshavet mars 2007. Store deler av Barentshavet har blitt isfritt de siste årene. Årsakene til dette er godt dokumentert i den nye syntesen skrevet av forfattere fra alle institusjonene tilknyttet Bjerknesenteret (foto: Lars H. Smedsrud, UiB). |
Det har lenge vært kjent at den globale oppvarmingen har vært sterkest i Arktis, noe som forklares med tap av sjøis. I denne studien viser et forskerteam fra Bjerknessenteret i Bergen at det er ingen grunn til å avlyse den globale oppvarmingen (jamfør medieoppslag i Dagbladet 09.09.13). Studien som er publisert i det prestisjetunge Reviews of Geophysics, viser at Barentshavet, som er lokalisert langs den ruten Atlanterhavsvann følger mot Arktis, har stor betydning for klimavariabilitet i hele Arktis. Stor innstrømming av varme med havstrømmene fører til redusert vekst av sjøis og varmere temperaturer i både havet og luften.
På grunn av naturlige svingninger forventer forsknerne at det ville komme år med mer is i Arktis enn foregående år. Bunnen i årets sommersesong er trolig nådd. Selv om is-minimum i år ligger godt over fjorårets minimum er bunnen i år likevel langt unna normalen (se National Snow & Ice Data Center).
Stor varmetransport, mindre sjøis
De siste årene har stor varmetransport i Barentshavet redusert sjøisdekket betraktelig.
- Det spesielle med Barentshavet er at det er havstrømmene som styrer variasjoner i isdekket og ikke temperatursvingninger i luften, forklarer førsteamanuensis Lars H. Smedsrud ved Geofysisk Institutt ved UiB, som har ledet syntesearbeidet.
Nye modellberegninger viser at det i 2050 ikke vil være sjøis i Barentshavet om sommeren, og at overflatetemperaturen vil være ca. 4°C i områdene som før var dekket med is.
 |
| Kart over Barentshavet. Fargeskalaen indikerer midlere sjøiskonsentrasjon over 600 år, simulert med Bergen Klimamodell. Svart linje viser gjennomsnittlig iskant, mens hvit linje viser maksimal utbredelse i april, og blå linje viser minimal utbredelse i oktober. Stiplet hvit linje viser maksimal observert isutbredelse fra april 1866, mens stiplet blå linje viser minimal fra september 2007. (Figur fra artikkelen, laget av Svetlana Sorokina, Nansensenteret). |
Naturlige svingninger
Barentshavet er et område med sterk klimavariabilitet, også når det gjelder naturlige svingninger. For eksempel var det en ganske varm periode på 1950-tallet, om enn ikke like varm som dagens, og en kaldere periode på 1970-tallet.
- Årsaken til slike variasjoner mellom varme og kalde perioder er variasjoner i varmetransporten fra sør og interne tilbakekoblingsmekanismer i Barentshavet, sier Randi Ingvaldsen fra Havforskningsinstituttet.
Kalde vintre i Europa utløses av høytrykk som flyttes nordover
Barentshavets betydning for klimaendringer i Arktis, får også utslag for værmønstre på våre breddegrader. Når varmt Atlantisk vann strømmer inn i Barentshavet overføres mesteparten av varmen til atmosfæren, noe som spiller en stor rolle for den sterke oppvarmingen i Arktis (området nord for 60 °N). Tidligere studier har foreslått at varmen fra Barentshavet fører til en endring i sirkulasjonen i atmosfæren, og gjør at høytrykket i Sibir flyttes nordover, noe som sannsynligvis er viktig for de siste års kalde vintre i kontinental Europa.
- Studien fra Bjerknessenteret viser at dynamikken bak de kalde vintrene er mer komplisert og at naturlig klimavariabilitet også spiller en viktig rolle, forteller Svetlana Sorokina ved Nansensenteret.
Sedimenter avdekker Barentshavets viktighet
Rekonstruksjoner fra sedimenter på land og på havbunnen viser at vindstyrke, havtemperaturer og sjøisdekket har variert over lange perioder, og indikerer at Barentshavet har vært viktig for klimavariasjonene på den Nordlige halvkule i lang tid.
- For eksempel kan dominerende klimaresponser ca. 500 år før Kristus til ca. 700 etter Kristus knyttes til et svakere pådriv fra vestavindsbeltet enn i perioden etter 700 og frem til idag , sier Bjørg Risebrobakken fra Uni Klima.