Av: Jill Johannessen
- Dette kom overraskende, men ikke mindre gledelig, sier Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret og en av hovedforfatterne bak FNs klimarapport.
Nobelkomitéens leder Ole Danbolt Mjøs kunngjorde navnet på vinneren fredag 12. oktober klokken 11.
”Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2007 skal delast, i to like store delar, mellom Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Albert Arnold (Al) Gore jr. for deira innsats for å skape og spreie større kunnskap om menneskeskapte klimaendringar og for å leggje grunnlag for dei tiltaka som krevst for å motverke desse endringane.”
Komitelederen sier det er så viktig med handling nå - når miljøtrusselen er så overhengende - og derfor har de valgt å dele prisen likt mellom disse to partene.
En fredspris for fremtiden
Klimaendringene skyldes først og fremst den rike verdens utslipp av CO2 og andre klimagasser, men rammer de fattigste landene hardest i form av blant annet flom, tørke og stigende havnivå. FNs klimapanel har varslet at antallet miljøflyktninger de neste tiårene kan komme opp i flere hundre millioner mennesker.
Eystein Jansen mener derfor at dette er en fredspris for fremtiden.
- Hvis Nobels fredspris kan bidra til at vi står bedre rustet til å bremse klimaendringene i fremtiden vil dette også kunne bidra til å skape fred ved å skape stabilitet og forebygge nye konflikter, forteller Jansen entusiastisk. I følge Jansen har Bjerknessenteret begynt å arbeide med prosjekter som ser på bistand, sikkerhet og sårbarhet i fattige deler av verden.
I følge Ole Matihsmoen i en kommentar i Aftenposten 12.10.07, er det mange som mener at krigshandlingene i Darfur er verdens første klimakrig. Endret klima har gjort det ulevelig i ett område, folket flykter til steder der andre allerede bor og lever på et eksistensminimum. Resultatet er blitt en av de mest grusomme krigene i dette århundret.
For Bjerknessenteret betyr prisen at vi har vært med på forskning som har stor betydning og som når frem mener Jansen.
- Prisen understreker betydningen av forskning som grunnlag for politisk handling. For oss som senter betyr dette økt synlighet for forskningen vi utfører og forhåpentligvis vil det gjenspeile seg i et langsiktig fundament for vår forskningsaktivitet, sier Jansen.
Bjerknessenteret har en sentral rolle
Klimapanelet la fram første del av sin nye hovedrapport i februar. Den konkluderte med over 90 prosent sikkerhet at klimaendringene er menneskeskapte.
Eystein Jansen er 1 av 20 forskere verden over som koordinerte det vitenskapelige grunnlaget for denne rapporten. Han hadde ansvaret for å koordinere kapittelet om fortidsklima.
- Bjerknessenteret har kommet med viktige bidrag til FN’s klimapanel, ikke minst med hensyn til polarområdene. Det hevder Christoph Heinze som er forskningsgruppeleder ved Bjerknessenteret og forfatter på FNs klimapanels rapport på kapittelet om koblinger mellom endringer i klimasystemet og biogeokjemi. Polarområdene er veldig sårbare når det gjelder klimaforandringer og større klimaendringer vil være synlig på høye breddegrader tidlig mener han.
I tillegg har Helge Drange (oseanografi/Golfstrømmen), Trond Dokken (paleoklima), Øyvind Lie (paleoklima) og Øyvind Paasche (paleoklima) bidratt til rapporten.
Bjerknessenteret har også som ett av fire forskningssentre i Europa og eneste i Norden levert klimasimuleringer til rapporten, inkludert scenario for klimautviklingen mellom 1850 og 2100. Asgeir Sorteberg har hatt ansvaret for dette arbeidet ved Bjerknessenteret.
I tillegg har Bjerknessenteret bidratt til prosessen med å huse det siste møtet for hovedforfattere på Os, som var medvirkende for en suksess til den første delrapporten.
I følge lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, har Norge mye å bidra med:
- Norges plassering nær polarsirkelen, de varierte værforholdene og det høye faglige nivået gjør landet til en sterk bidragsyter innenfor klimaforskning, og Bjerknessenteret har kommet med svært verdifulle bidrag, sa Pachauri i intervju med Hubro i fjor sommer.
Begrunnelsen
I begrunnelsen ble det lagt vekt på at tusenvis av vitskapsfolk og myndighetspersoner fra over 100 land har virket sammen til større avklaring av omfanget av oppvarmingen. I de siste årene har sammenhengene blitt klarere og konsekvensene mer synlige.
Les hele begrunnelsen her.
Les også tidligere nyheter:
- Norge må ta klima-ansvar, i Hubro 3/2006, intervju med leder av FNs klimapanel Rajendra Pachauri ( pdf)
- Klodens ansikt er i endring 08.05.07, intervju med Susan Solomon, lederen av delrapport 1 i FNs klimapanel
- De fattige rammes hardest, 12.04.07 (intervju med Eystein Jansen, koordinerende hovedforfatter, delrapport 1, FNs klimapanel)
- Verdens klimaelite samles i Bergen (07.11.06)
Mer om IPCC her.
Følg med på IPCC sin egen hjemmeside her.