Prosjektet ”C-ICE: Counteracting effect of future Antarctic sea-ice loss on projected increases of summer Monsoon rainfall” blir ledet av Michel Mesquita ved Uni Research og Bjerknessenteret, og Vidyunmala Veldore ved TERI Universitetet i New Delhi. Dette internasjonale samarbeidsprosjektet fremmer ett helt nytt tankesett om koblinger mellom sjøis og monsuner, og har potensiell relevans for vårt fremtidige klima.
- Hypotesen vår går ut på at den indiske sommermonsunen er sensitiv for smeltingen av sjøis i Antarktis. Sjøisen fungerer som ett lokk, så hvis den forsvinner vil varme fra havet komme i kontakt med atmosfæren og varme den. Det vil endre atmosfærens energibalanse og føre til at transporten av energi fra ekvator til polene endres, forklarer Mesquita og Thomas Toniazzo.
Vindendringer
C-ICE fokuserer på storskaladynamikker av atmosfæren og vil bruke klimamodeller til å vise sammenhengen mellom prosessene og hvordan mulige endringer vil foregå. Prosjektet vil bruke datamaterialet fra klimamodeller som er brukt i rapportene til FNs klimapanel i sine modelleringer og i tillegg vil noen spesifikke modellsimuleringer bli utført ved Bjerknessenteret.
- Vår tilnærming vil undersøke hvordan globale vinder er knyttet til Antarktisk sjøis. Vinder bærer med seg energi i form av vanndamp, så når vindene endres så forskyves også nedbøren, forteller Mesquita og Toniazzo.
Globalt samarbeid
C-ICE er ett av åtte norsk-indiske prosjekter som får midler fra Forskningsrådet, som sammen med sin indiske partner Ministry of Earth Science (MoEss) støtter prosjekter med tematikk rundt jordskjelv eller klimasystemet i polare områder.
Hovedpartneren til prosjektet er TERI Universitetet i New Delhi, og i tillegg er forskere fra Max Planck Instituttet for Meteorologi i Hamburg, og University of Reading og British Antarctic Survey i Storbritannina med.
Norge-Indiasamarbeidet startet allerede i 2009, men C-ICE er ett veldig annerledes prosjekt sammenliknet med de to foregående prosjektene påpeker Mesquita. TERI arbeider i hovedsak med politisk påvirkning og hvordan klimavariabilitet påvirker innbyggernes livsgrunnlag, og har forsket lite på klimamodellering og –forandringer. Så ved å bringe kompetanse fra blant annet Mesquita, Bader, Hogdes, Bracegirdle, Li og Toniazzo som har erfaring med sjøisforskning og klimadynamikk skapes det en stor bredde i prosjektets fagkunnskap.
- Vi bidrar med opplæring i modelleringsteknologi og metode, mens de bidrar med store mengder lokalkunnskap om indisk klima, nedbør og klimavariabilitet. Frem til nå har fokuset vært opparbeidelse av kompetanse og infrastruktur, men nå som alt er på plass kan vi endelig jobbe helt vitenskapelig, sier Mesquita.