Nye resultater fra Bjerknessenteret viser at det vil bli lokale forskjeller i forsurningsgraden. Uheldigvis for oss, vil forsuringen i norske farvann bli verre enn i andre deler av Nord-Atlanteren.
I tillegg har en ny artikkel i det kjente tidsskriftet Nature postulert at forsurningen vil gjøre det umulig for noen dyr med kalkskall, skjell og sneglehus, å overleve i havområdene på høye breddegrader ved slutten av inneværende århundre.
 |
| Richard Bellerby |
--Dette kan innebære svært store og uoversiktlige økologiske konsekvenser. Viktige planktonalger vil bli fortrengt, og næringskjeden i havet kan endre seg, sier Richard Bellerby og Jon Helge Fosså, som er henholdsvis marinkjemiker og marinbiolog .
C02: korallrevenes dødsstøt
-- Siden starten på den industrielle revolusjon har pH-verdiene sunket med 0.1. Dette ser lite ut, men det tilsvarer en 30 prosent økning av frie hydrogenioner i vannet. I de kommende hundre år er det forutsagt at pH vil synke videre med 0.3 enheter. Laboratorieforsøk antyder at dette kan få en ødeleggende effekt på korallrev, sier Bellerby og Fosså.
Korallrevene danner en kompleks naturtype og tilbyr leveområde for mange andre arter av virvelløse dyr. Revene danner store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer.
Hittil er det dokumentert nesten 800 arter på Lophelia-revene i Nordøst-Atlanteren. Brosme, lange og uer er de vanligste fiskeartene på revene, og det er vanligvis mer fisk på revene enn i området utenfor. Dette vet fiskerne som bruker å sette line og garn i disse områdene.
-- Sannsynligvis har revene betydning som oppvekstområde, skjulested eller som matfat, for disse fiskeartene, men dette er forhold som ennå ikke er kvantifisert, sier Bellerby og Fosså
Korallskjelettene er bygget opp av aragonitt som er en form for calsiumkarbonat. Byggematerialet for dette tas fra vannet. I årtusener har den ”kjemiske suppen” som utgjør vannets saltholdighet hatt noenlunde den samme sammensetningen. Det betyr at det kjemiske miljø som korallene lever i har utgjort et for dem relativt stabilt miljø.
Forbrenning av fossile hydrokarboner tilfører CO2 til atmosfæren. En tredjedel av dette blir tatt opp av havet. Men på grunn av den langsomme omrøringen av overflatelagene med vannet i dyphavet, finnes mesteparten av CO2 fremdeles på relativt grunt vann der korallrevene vokser, sier Bellerby og Fosse.
-- Opptaket av karbon i havet fører til at det blir surere, pH synker. Dette fører til en endring i den kjemiske likevekten som har betydning for dannelsen av korallskjelettet. Når pH synker blir kalsiumkarbonat mindre tilgjengelig og korallene må bruke mer energi på å bygge skjellettet. Hvis det blir for surt går skjellettet ganske enkelt i oppløsning, sier Bellerby og Fosså.
Kaldtvannskorallene er utsatt
Tidligere antok man at forsurningen av havet først og fremst ville påvirke de tropiske korallrevene. Disse får tross alt føling med forsurningen først siden de lever grunt. Nå regner man imidlertid med at de dyptlevende kaldtvannskorallene også er meget utsatt. Våre korallrev er kanskje mer sårbare overfor forsurningen av havet enn de tropiske korallrevene.
-- Usikkerheten omkring kaldtvannskorallenes respons på forsurning kommer av at det nesten er en total mangel på forskning innenfor dette feltet. Imidlertid antyder den generelle kunnskapen at så vil skje.
-- Både målinger og modellresultater viser at karboninnholdet i overflatelagene i Golfstrømmen har økt i takt med økningen av CO2 i atmosfæren. I dette århundret vil de marine økosystemene bli påført surhetsnivåer som man i hvert fall må 650 000 år tilbake for å finne maken til, sier Jan Helge Fosså og Richard Bellerby.
Les også