Da Forskningsrådet lyste ut midler til forskning på ”omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn” og ”fri klimaforskning” mottok de henholdsvis 61 og 111 søknader. Totalt 11 prosjekter ble bevilget midler, og to av disse tilhører Bjerknesforskere. I tillegg gikk ett av 14 AURORA-stipend til Uni Research og Bjerknessenteret.
KLIMAFORSK og AURORA
aDNAPROX: "Environmental ancient DNA as proxy for sea ice reconstructions", Stijn De Schepper, Uni Research Klima
Prosjektet tar sikte på å anvende eldgammelt DNA for å rekonstruere sjøis. Metoden er ny for sjøisforskning og undersøker DNA-sekvenser fra arktiske sedimentkjerner for å bestemme sjøisutbredelse og biologisk mangfold knyttet til sjøis over titusener av år. Tidsspennet inkluderer perioder med raske og store klimaendringer og er trolig representativt for den perioden vi er inne i nå.
Funnene skal sammenlignes med og testes opp mot tradisjonelle mikrofossil- og organiske markører. Dette vil kunne gi oss et bedre rammeverk for å forstå det nåtidige og fremtidige akselererte sjøistapet som skyldes menneskeskapt klimaforandring. En mer pålitelig metode for måling vil gi relevante beslutningstakere muligheten til å ta godt informerte avgjørelser for klimatiltak i Arktis.
Teamet bak aDNAPROX mottar også midler fra Aurora-stipendet for forskningsutveksling med Frankrike. Midlene skal gå til utveksling av forskere med Franske Ifremer, for å styrke arbeidet med eldgammelt DNA.
KLIMAFORSK
HiddenCosts: "Hidden costs of implementing afforestation as a climate mitigation strategy: A comprehensive assessment of direct and indirect impacts", Hanna Lee, Uni Research Klima
Blant de gjeldende norske klimatiltakene ansees skogplanting for å være den fjerde mest effektive metoden. Samtidig blir store ubrukte områder av natur gradvis omgjort til løvskog gjennom naturlig suksesjon.
Fordelene med skogplanting er imidlertid et tema for debatt. Dette skyldes at tiltaket hovedsakelig baserer seg på en enkel beregning av karbonbindingskapasiteten over bakken.
HiddenCosts prosjektet har som formål å skape en mer helhetlig forståelse av fordelene og kostnadene ved skogplanting som klimatiltak. Dette skal gjøres gjennom anvendelsen av Earth System Models (ESM) og regionale klimamodeller, observasjoner av biodiversitet, økosystemstruktur, og karbonoppbevaring samt offentlig evaluering og økosystemtjenester.