Av Lars Holger Ursin, På Høyden
I dag kl. 9.30 begynte den offisielle presentasjonen av hovedfunnene i delrapport 1 fra FNs klimapanel (IPCC). Professor Eystein Jansen fra UiB er en av 22 koordinerende hovedforfatterne, og flere andre UiB-forskere med tilknytning til Bjerknessenteret har bidratt sterkt til rapporten, som kommer om rundt tre måneder.
Funnene til panelet er stort sett kjent fra før – men dette er den mest omfattende, oppdaterte gjennomgangen av tingenes tilstand i klimaforskningen. Og det er lite godt nytt i observasjonene rapporten gjengir:
- Den globale gjennomsnittstemperaturen øker – 11 av de 12 siste årene er blant de 12 varmeste siden 1850. Også temperaturen i havet øker.
- Det er meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen i dag er høyere enn den har vært på 500 år – og det er sannsynlig at den også er varmere enn den har vært på 1300 år.
- Havnivået stiger, og det stiger stadig raskere.
- Det blir mindre snø og is på jorden. Mengden is på både Grønland og Sydpolen minker.
- Kraftig nedbør forekommer hyppigere
- Ekstremtemperaturmønsteret endrer seg: Frost og kulde blir sjeldnere, hetebølger forekommer oftere.
Forskerne er enige
Professor Eystein Jansen mener disse hovedfunnene neppe er kontroversielle:
– Jeg er overbevist om at dette er det forskerne er enige om, sier Jansen til TV 2 Nyhetskanalen. Han får støtte av sin kollega fra Bjerknessenteret, professor Helge Drange:
- Det er en stor grad av enighet om dette. Vi har data fra 150 år tilbake, vi har modeller som går enda lenger tilbake – dette er et puslespill der brikkene nå faller på plass, sier Drange. Han mener heller delrapporten er forsiktig i anslagene sine
- De holder litt tilbake, og vil være på den sikre siden. De framstillingene forskerne gir, er heller moderate enn dommedagsprofetier, sier Drange til TV 2 Nyhetskanalen.
Menneskeskapte
Hovedfunnene oppsummerer også de punktene forskerne mener er årsakene til klimaendringene vi ser. Der er dommen så klar den kan bli, når forskere uttaler seg:
- Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen de siste 50 årene.
- Det er også sannsynlig at menneskelige årsaker har medvirket til endringer i sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren, og dermed stormer, vind og temperatur.
- Konsentrasjonen av CO2 og metan i atmosfæren er høyere enn den har vært på 650.000 år. Økningen de siste 250 årene skyldes i hovedsak fossilt brensel, jordbruk og endringer i arealbruk.
- Drivhusgassene alene kunne forårsaket enda større temperaturøkning, hadde det ikke vært for at partikkelutslipp bidrar til å bremse effekten.
– Når det gjelder klimaendringene over de siste 50 år, er det umulig å ikke ta med seg forbrenning av kull, olje og gass, sier Drange. I forrige rapport anslo at det var sannsynlig at de observerte klimaendringene er menneskeskapte - nå sies det at det er meget sannsynlig. Forskerne vil selv ikke offisielt sette tall på hvor mye mer sannsynlig dette er - men i media har dette blitt fremstilt som en økning fra 66% til 90% sikkert.
Alvorlige konsekvenser
Og konsekvensene av ikke å gjøre noe, kan bli alvorlige for de neste 100 årene, i følge rapporten:
- Hvis ikke utslipp av klimagasser reduseres, vil oppvarmingen fortsette. Det er meget sannsynlig at klimaendringene som følger vil være enda større enn de vi har sett så langt.
- Den gjennomsnittstemperaturøkningen i dette århundre vil ligge mellom 1,0 og 6,3 ºC.
- Havet vil stige mellom 30 og 60 centimeter.
- Det er svært sannsynlig at dyphavsdelen av Golfstrømmen vil svekkes, men det er svært lite sannsynlig at den vil endres plutselig.
- Det vil bli enda mindre snø og is. Nordpolen kan bli isfritt om sommeren i slutten av dette århundret.
- Det er svært sannsynlig at ekstremvarme, og intens nedbør vil forekomme oftere.
- Det er meget sannsynlig at det blir mer nedbør i Nord-Europa og sannsynligvis mindre i Sør-Europa.
- Det kan bli færre tropiske stormer, men de blir antakelig mer intense.
- Stormbanene vil trolig fortsette å forflytte seg mot polene, noe som innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønster i ikke-tropiske strøk.
På spørsmål om det var mulig å reversere dette, svarte Jansen at det nok var for sent - for de klimaendringene vi ser nå. Han antydet at det var nødvendig med minst en halvering av utslippene av klimagassene fra dagens nivå, for å snu utviklingen i fremtiden.
– Nå er det opp til politikerne å ta dette inn over seg, og finne ut hva de kan gjøre, sier professor Eystein Jansen til TV 2 Nyhetskanalen.