Gå til hovedinnhold

Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Uni Research, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Undervisning i felt er en del av jobben til Henriette (venstre). Masterstudentene Karoline Næsse (midten) og Cecilie Merkesvik (høyre) lar seg ikke umiddelbart overbevise av veileders forklaringer på observasjoner de har gjort i felt. Foto: Vigdis Linge (privat). 

Henriette Linge er blitt Fremragende underviser

Henriette Linge er blant de første på UiB som har fått den nye kompetansegraden Fremragende Underviser.

Tekst også publisert på Institutt for geovitenskap

Som første norske institusjon har Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved UiB innført en meritteringsordning for undervisning, og har nå åpnet for at undervisere kan søke om den pedagogiske kompetansegraden Fremragende underviser (Fund) eller Excellent Teaching Practitioner (ETP). Ordningen er ment å fokusere på systematisk og målrettet arbeid for økt utdanningskvalitet og en kollegial undervisningskultur, og er en del av UiBs arbeid for å stadig forbedre studentenes læring. Status tildeles etter nøye evaluering av en ekstern komite der det vektlegges at man over tid har videreutviklet sin undervisningskompetanse til et nivå vesentlig høyere enn forventet basiskompetanse.

Av søkerne fra Institutt for geovitenskap (GEO) var det kun førsteamanuensis Henriette Linge som ble vurdert til å oppfylle kriteriene i denne omgang. Henriette har alltid vært opptatt av undervisning, undervisningsformer og hvordan man best vurderer studenters læringsutbytte og kompetanse. Henriette forteller at hun i snitt har tatt ett UPED-kurs i året siden hun ble ansatt på GEO i 2008 – og hun blir ikke lei:

– UPED-kursene er en viktig inspirasjonskilde, de fungerer som en arena der man får jobbet med ulike sider av egen undervisning. Dessuten er det veldig givende å treffe folk som underviser ved alle UiBs fakulteter. Det kan være overraskende nyttig å diskutere egen undervisning i tverrfaglige fora. Jeg føler meg ofte som pedagogisk analfabet på samlingene, realfag har jo sitt eget språk, men så blir jeg litt ekstatisk når jeg lærer nye pedagogiske begrep på noe jeg kjenner – men ikke visste hadde et navn. Det er jo gøy å lære, sier hun. 

Jevnlig arbeid med egen undervisning innebærer også å sette seg inn i forskningslitteratur om hvordan man underviser, og hvordan studenter lærer og hvordan læring kan vurderes. Henriette sier selv at dette er spennende og krevende:

– Innen våre egne fagfelt er det lett for oss å vurdere forskningslitteratur, mens den pedagogiske litteraturen virker overveldende. Kanskje er det sånn studentene våre først oppfatter å bli eksponert for geovitenskapelig forskningslitteratur? Samtidig er det inspirerende å finne at noen har satt ord, og funnet løsninger, på noe man ofte tror er ens eget problem. I 2017-2018 er jeg så heldig å få delta i prosjektet 'Teaching and Learning in the Digital Age', ledet av Robert Gray (UPED). Her bruker vi emner vi er ansvarlige for og jobber med redesign, utvikling og implementering av nye vurderingsformer ved bruk av digitale verktøy. Jeg ser også veldig frem til å få være en del av MNs pedagogiske akademi, og jeg er spent på hva det vil innebære i praksis.

I mandatet står det at Fund-/ETP-ordningen skal bidra til å utvikle en kollegial og profesjonell undervisnings- og underviserkultur. Hvordan tenker du at best kan bidra her?

– Kolleger er en god kilde til inspirasjon og egenutvikling. Jeg er ikke komfortabel med å forelese, men jeg har blitt bedre til å presentere fag muntlig ved å assistere på feltkurs og observere kollegers forelesninger. Jeg kan nemlig ikke fortelle en vits uten å begynne med poenget, min styrke er mer innen tekstkompetanse. Det er flere grunner til at jeg ikke synes undervisningsformer basert på den klassiske forelesningsrekken, i kombinasjon med skriftlig slutteksamen, er optimale. Tilbakemelding underveis er helt essensielt i læringsprosessen. Undervisningsformer som inkluderer tilbakemelding, og bearbeidelse av den, passer meg som person dessuten mye bedre. Studentenes tekster forteller meg for eksempel veldig tydelig hva de forstår og misforstår. Jeg synes at vi alltid skal forsøke å skrive språklig presise og faglig eksakte tekster, og det er essensielt for alle som tar en grad i geovitenskap. De fleste geovitere skal jobbe med å løse fremtidige utfordringer innen geofarer, klima og energi. Det å kunne skrive forståelig for fagfeller, og enda viktigere – for brukere og beslutningstakere uten geofaglig bakgrunn – fordrer at vi er språklig presise. Jeg tror parallellspråklig kompetanse øker individets faglige forståelse av fagtermer, og jeg synes litterasitet bør inngå i et fremtidig Senter for fremragende utdanning (SFU). Min drøm er å jobbe mer med realfagspråket, både fagterminologi og ikke-fagspesifikke abstrakte ord, sammen med kolleger på MN.