Av: Gudrun Sylte, Bjerknessenteret
Illustrasjon: ICOS
I oktober 2014 foreslo EU-kommisjonen å kutte sine utslipp av klimagasser med 40 prosent fra utslippsnivået i 1990. Det skal nås innen 2030, og er et ambisiøst mål. Om de europeiske nasjonene faktisk overholder målsetningene sine, kan det internasjonale målenettverket ICOS gi et svar på.
ICOS står for Integrated Carbon Observatory System, og er et europeisk nettverk av målestasjoner for karboninnhold i hav, land og atmosfære. På vitenskapelig vis kan det tallfeste hvor mye forskjellige nasjoner slipper ut , og absorberer av drivhusgasser – både de menneskeskapte og de som skjer naturlig.
Målenettverket er satt opp strategisk slik at nasjonale utslipp kan måles.
– Land som bryter utslippsavtaler kan bli holdt ansvarlige, sa Philippe Ciais, leder for det franske ICOS-nettverket da han var i Bergen i 2012.
I tillegg vil målenettverket fortelle oss mer om hvor effektive forskjellige klimagasstiltak faktisk er når de iverksettes.
Norge må med
Norge er en av de største europeiske utslippsnasjonene per innbygger, men har foreløpig kun status som observatør i ICOS. Observasjonssamarbeidet ble startet av EU i 2008 som ledd i EUs program for Europeiske forskningsinfrastrukturer ESFRI, og er nå i ferd med å bli fast etablert.
De tematiske sentrene for atmosfæren og for utslipp gjennom økosystemene på land har allerede vært i drift noen år. Det tematiske senteret for overvåking av atmosfæren ligger i Frankrike, og det tematiske senteret for landbaserte målinger ligger i Italia.
– De andre europeiske landene ønsker at Norge tar ansvaret for det tematiske overvåkningskontoret for havet, utfra vårt sterke fagmiljø og marine forskningsstyrke. Samtidig trenger de eksisterende norske målesystemene en gjennomgående oppgradering for å holde den kvaliteten som forutsettes. Det trengs derfor en betydelig norsk investering for å kunne delta etter EUs forutsetninger, sier Eystein Jansen, professor ved Bjerknessenteret, og klimastrategisk rådgiver ved UiB.
I gang på Bjerknessenteret
På Bjerknessenteret satte professor Truls Johannessen i 2008 i gang et arbeid for å koordinere Norges bidrag til målenettverket, og å få overvåkingskontoret for havet til Bergen.
– Norge har en lang kystlinje, dekker store havområder og har territorium som går hele veien opp til Svalbard. Vi har måleinstrumenter og karbondata fra det høye nord i havet, i atmosfæren og på land. Det tematiske havsenteret i Bergen vil bli drevet i et samarbeid med forskere i Storbritannia, sier Truls Johannessen, professor ved UiB og forsker I ved Uni Research.
Nylig gikk en ny søknad om finansiering til Forskningsrådets program for forskningsinfrastruktur. Det er Uni Research sammen med NILU og Bioforsk som står bak søknaden. NILU har ansvar for norske luftmålinger og Bioforsk har ansvar for norske bakkemålinger. Andre norske institusjoner bidrar under ledelse av disse tre hovedinstitusjonene.
Samtidig som målenettverket bidrar til å måle pulsen på opptak og frigivelse av karbon i havet og på land, gir det også forskere en god informasjon om hvordan klimautviklingen påvirkes fra naturlige og menneskeskapte kilder. Til nå har havet tatt opp store deler av de menneskelige utslippene av karbon etter den industrielle revolusjon, men dette opptaket er ventet å bli redusert ettersom det blir mettet og havet blir varmere.
–I de første ti årene vil det være forskningsmessig utfordrende å bygge opp dette målenettverket til å gi klare svar på utslipp på nasjonal basis. I dag er ICOS nettverket viktig å gi svar på de globale utslippene og resultatene er synliggjort gjennom ”The Global Carbon Project” som årlig leverer en oversikt over det globale karbonbudsjettet, sier Johannessen.