Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

2011 - Syntesetid

"Et nytt år med rekordmange fagfelle vurderte publikasjoner" det skriver Eystein Jansen, direktør for Bjerknessenteret i den ferske årsrapporten for 2011. 

Body

Les hele rapporten som pdf her (kun engelsk)

Direktøren har ordet:

2011 var et nytt aktivt år for Bjerknessenteret med et rekordhøyt antall publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrift. Forskningsrådet gjennomførte en internasjonal evaluering av norsk geovitenskap, utført av internasjonale eksperter. Disse konkluderte med at senteret er på ledende internasjonalt nivå og en nasjonal styrke innenfor geofagene. Også de enkelte gruppene som bidrar i senteret fikk gode evalueringer. Det er klart at senteret er vitenskapelig aktivt og synlig.

Mens vi høster fra samarbeidet og integrasjonen som SFF-bevilgningene har ført til, har vi initiert en prosess for å få en enda bedre integrasjon av folk, ideer og resultat. For å sikre at de viktigste faglige resultatene er skikkelig sammenstilt og å kunne avslutte våre 10 år med SFF-støtte på en god måte, har vi besluttet at vi i de to siste årene konsentrerer SFF-ressursene på faglige synteser. Disse vil føre til vitenskapelige publikasjoner hvor nøkkelresultat bringes sammen og forhåpentligvis fører til varige resultat fra SFF virksomheten.

Syntesene dekker alle de sentrale faglige målsettingene for senteret, de dekker alle forskningsgruppene, men drar ofte sammen forskere fra forskjellige grupper. Aktivitetene dekker mange emner som vi har arbeidet mye med på senteret:

  • Utvikling og dynamikken til brå klimahendelser som fant sted mot slutten av siste istid.
  • Klimavariasjoner på tidsskala på flere tiår og lengre, etter siste istid. Eksempelvis hvordan og med hvor mye klimaet i vår region endret seg før menneskenes påvirkning.
  • Hvilken rolle den subpolare hvirvelen i Nordatlanteren har som drivkraft for klimavariasjoner i nordområdene. Her lages det synteser av både modellberegninger, instrumentmålinger og unike indirekte data fra paleoklimatiske metoder.
  • Barentshavets rolle i klimasystemet.
  • Ventilering av de øvre vannmassene i Sørishavet og samspillet med biogeokjemiske sykler.
  • Dynamisk nedskalering av klimamodellsimuleringer i atmosfæren og i havet.

 

Flere nye dr.grader fra yngre Bjerknes-forskere har gitt solide faglige bidrag i disse syntesene, og på flere måter forbedret vår tenkning om hvordan hav og atmosfære er sammenkoblet i å drive klimavariasjoner i vår region.

Syntesevirksomheten har kommet godt i gang, og jeg forventer at mye av resultatene vil blir rapportert på Bjerknessenterets 10-årskonferanse i september 2012. Konferansen vil fokusere på klimaendringer på høye breddegrader og være en arena der interne og internasjonale forskere kan møtes og utveksle ideeer og resultat. Vi forventer stor deltakelse.

Et annet høydepunkt i 2011 var ferdigstillelsen av CMIP5-simuleringene som skal brukes i den neste IPCC-rapporten, utført med den norske jordsystemmodellen (NorESM). Utviklingen av denne avanserte modellen ble gjort i samarbeid med Oslomiljøet, særlig Meteorologisk Institutt, og vi forventer at denne modellen vil være hovedredskapet i våre fremtidige klimasimuleringer. En versjon med lavere romlig oppløsning er også utviklet og tatt i bruk for lengre simuleringer av fortidsklima.

De første resultatene fra CMIP5-simuleringene ble presentert til brukergrupper, politikere og media under Klimakonferansen i Durban i desember 2011. Resultatene fikk betydelig mediadekning, og resultatene viser at modellen simulerer historisk klimautvikling bra, med spennende resultat om følsomheten til partikkelforurensning i atmosfæren og om viktigheten av snarlige utslippsreduserende tiltak dersom en skal holde global oppvarming under 2 grader. 

Denne viktige utviklingen legger grunnlag for Bjerknessenterets fremtid. NorESM blir sentral i aktiviteten som er planlagt i det nye Senter for Klimadynamikk ved Bjerknessenteret (SKD). SKD er et resultat av det som er oppnådd gjennom SFF-perioden og den status Bjerknessenteret har fått.  Gjennom en ny langsiktig finansiering fra Kunnskapsdepartementet, gir SKD Bjerknessenteret en kjerneaktivitet som gir energi til fortsettelsen etter SFF-perioden. For å markere starten på SKD er det en spesiell seksjon om SKD i denne årsrapporten. Årsrapporten består derfor både av SFF og SKD aktiviteter.

Mens dette skrives er vi godt inne i vårt siste år som SFF, og mye flott arbeid blir oppsummert og presentert til resten av verden i de kommende månedene.

 

Eystein jansen