Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Spor etter isbjørn på sjøisen i 2015, da forskere på skift over et halvt år frøs seg fast i nord for Svalbard. Foto: Lars Henrik Smedsrud

Lite sjøis i år - Barentshavet kan bli isfritt hele året i 2050

Akkurat nå i slutten av mars, er sjøisen i Arktis på sitt største gjennom året. Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is.

grafisk oversikt over sjøisutbredelse i Arktis
Sjøisutbredelse i Arktis de siste årene er markert i ulike farger, 2018 i oransje, figur fra NSIDC

 

I en ny forskningsartikkel viser Ingrid H. Onarheim og kollegaer ved Bjerknessenteret hvor isen forsvinner i Arktis, til hvilke tider av året. Arbeidet viser at endringene i økende grad finner sted om vinteren. Årets vinter er ikke noe unntak.

– I vinter var det ny januarrekord, det samme for februar måned. Men det ble mye kaldere i mars, så da vokste isen igjen, sier Ingrid Onarheim.

Hun er forsker ved UiB og Bjerknessenteret og leverte nylig sin doktorgradsavhandling om hvordan sjøisen i Arktis og Polhavet oppfører seg og hvordan den kan varsles år i forveien.

I det nye forskningsarbeidet har Onarheim sammen med Bjerknes-professorene Tor Eldevik og Lars Henrik Smedsrud og den kjente amerikanske polarforskeren Julienne Stroeve, professor ved University College London, sett på hvordan tap av sjøis fordeler seg mellom arktiske regioner og gjennom året. Resultatet er en ny oversikt over hvor isen smelter om sommeren og om vinteren.

Figur over istap i Arktis
Fordelt over hele året, forsvinner det is over nesten hele den nordlige halvkule. Til venstre istap om sommeren, til høyre istap om vinteren. Figur: Ingrid Onarheim

Is uten sol

Ved å studere istapet over 67 år over hele den nordlige halvkulen, kan Onarheim og kollegaene vise til et spesielt mønster for istap om sommeren og et for vinteren i Arktis. Utgangspunktet er målinger fra satellitt tilbake til 1979 og andre datasett over isutbredelse tilbake til 1950.

Om sommeren smelter isen over hele den nordlige halvkule, og store deler av Polhavet er også åpent hav. Sjøisen er nesten helt borte fra Barentshavet. Men om høsten, med en gang solen forsvinner i nord, blir hele Polhavet utenom Barentshavet dekket av is.

– Det er nokså overraskende for oss polarforskere at isen kommer tilbake så raskt inne i Polhavet. Vi hadde gjerne forventet at med global oppvarming der hele systemet blir varmet opp, så forsvant isen symmetrisk, altså at det smelter om våren, sommeren og om høsten når havet er relativt varmt. Men slik er det ikke, vi ser at med det en gang sola forsvinner i november, så fryser det veldig raskt, sier Lars Henrik Smedsrud, professor i polar oseanografi ved UiB og Bjerknessenteret.

 

Spesialtilfellet Barentshavet

Bare Barentshavet skiller seg ut. Her er det nesten isfritt om sommeren og det er her tapet av vinteris er størst i Arktis. Den variasjonen vi har i isdekket i Arktis om vinteren, er det stort sett kun isen i Barentshavet som står for. Også i Okhotskhavet nord i Stillehavet, Grønlandhavet og et område nord for Svalbard taper is om vinteren.

En viktig årsak til at Barentshavet mister vinteris, er det varme vannet som kommer inn med Golfstrømmens forlengelse oppover langs Norskekysten. 

­– Framover mot 2050 tror vi isen kommer til å bli helt borte fra Barentshavet, og vi tror at de andre områdene som i dag mister is om sommeren, vil begynne å oppføre seg som Barentshavet i dag, sier Ingrid Onarheim.

Det betyr at Beauforthavet, Tsjuktsjerhavet, Øst-Sibirhavet og Laptevhavet også vil miste is om vinteren.

Kart over Arktis
Kart over det undersøkte området, navn på havområder:
1 Det sentrale Arktis, 2 Det kanadiske polararkipelet, 3 Beauforthavet, 4 Tsjuktsjerhavet, 5 Øst-Sibirhavet, 6 Laptevhavet, 7 Karahavet, 8 Barentshavet, 9 Grønlandhavet, 10 Baffinbukta/ St.Lawrencebukta, 11 Hudsonbukta, 12 Beringhavet, 13 Okhotskhavet. Figur: Ingrid Onarheim 

Årets isvarsel treffer

I januar i år varslet hun at det ville bli lite is i Barentshavet i år, men likevel mer enn de to siste årene. Det varselet ser nå ut til å stemme godt.

– Isen kan fortsette å vokse noe en ukes tid til, men varselet stemmer, sier Ingrid Onarheim.

Sesongvarselet baseres på temperatur og volum i vannmassene som strømmer inni Barentshavet, på målepunkter mellom Bjørnøya og Nord-Norge. Den store jokeren i bildet er vinden, som kan drive mer is inn i Barentshavet, slik at isutbredelsen øker mye mer.

Graf over isvarsel 2018
Lite sjøis i Barentshavet, men noe mer enn de tre foregående årene. Det varslet Ingrid H. Onarheim i januar i år, et varsel som stemmer godt. Figur: Ingrid Onarheim

 

Referanse: 

Onarheim, I.H., T. Eldevik, L.H. Smedsrud, and J.C. Stroeve, 0: Seasonal and regional manifestation of Arctic sea ice loss. J. Climate, 0, https://doi.org/10.1175/JCLI-D-17-0427.1