I Arktis og særlig i den norske sonen av Barentshavet og Polhavet, har særlig turistnæringen økt aktiviteten voldsomt. Fra år 2000 til 2016 økte antall passasjerer som gikk i land på Svalbard fra 30.000 personer til over 80.000 personer, viser tall fra sysselmannen på Svalbard.
Aktører i ekspedisjonscruisebransjen forteller om en økning av skip som går inn i islagte områder over hele Arktis, fra Novaja Zemlya til Svalbard, Grønland og nord for Canada. Det samme gjelder og olje- og gassvirksomhet, fiskeri og kystvakt.
Parallelt med mer menneskelig aktivitet i de nordlige havområdene, øker også behovet for kunnskap om sjøis og varsling av sjøis, fra dagsvarsling til sesongvarsling. Dette var utgangspunktet for en workshop om sjøisvarsling under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø denne uken.
Tykkelse og utbredelse
Årets sesongvarsel for isen i Barentshavet sier mer is enn de to siste årene, men likevel mindre is enn gjennomsnittet for de siste årene.
Dette varselet presenterte Ingrid Onarheim på workshopen der sjøisforskere var satt sammen med representanter fra ulike deler av næringslivet for å finne ut av hva slags kunnskap de ulike aktørene har behov for, og hva forskningen kan bidra med.
– Den store utfordringen er kommunikasjon. Forskerne snakker sitt eget språk som ikke er så forståelig for brukerne. En ting er å lage isvarsler, en annen er bruken av varslene, sier Morven Muilwijk, phd.student ved UiB og Bjerknessenteret, som også deltok på workshopen.
Mens sesongvarselet forteller aktørene noe om hvor mye is man kan regne med og planlegge ut fra, er dagsvarsler for is nyttig på samme måte som for værvarsling.
– Isen forandrer seg hele tiden, fra dag til dag og fra time til time. Å ha kunnskap om isen er viktig, hvor den er og ikke minst hvor tykk den er, har noe å si for hva slags båt man trenger, for eksempel, sier Muilwijk.
Sesongvarslingen
At det blir mer is i Barentshavet i år, det er Ingrid Onarheim nokså sikker på. Hun har i sin doktorgrad utviklet en metode for å kalkulere hvor mye is det vil være i Barentshavet om vinteren.
Ved å ta utgangspunkt i temperatur og volum på vannmassene som strømmer inn i Barentshavet mellom Bjørnøya og Nord-Norge, det såkalte Bjørnøya-Fugløyasnittet, kan hun med stor sannsynlighet vise hvor mye is vi kan vente i Barentshavet denne vinteren.
– Det er vinden som er den store jokeren i utregningen. Vi kan ikke varsle vind, og får man kraftig vind fra nord over en lang periode, vil den drive mer is inn i Barentshavet. Da kan ismengden i Barentshavet øke mye mer, sier Onarheim.
I 2003 var det en lang periode med sterke vinder som drev isen inn i Barentshavet. Avvikene mellom det observerte og det varslede isdekket kan i stor grad forklares av nordlige vinder.
Hovedsakelig er det likevel hvor mye varme det er i Barentshavet som avgjør hvor mye is som dannes om vinteren.
Varslingsmodellen Onarheim og kollegaer ved Bjerknessenteret har utviklet fanger statistisk 50 prosent av svingningene i det virkelige isdekket. I 15 av 18 år har isdekket blitt varslet korrekt med tanke på økning i forhold til reduksjon.
Varselet er basert på siste års observerte isdekke fra satellitt og havstrøm gjennom Havforskningsinstituttets observasjonsnettverk sør for Svalbard.
Isdekket er på sitt maksimale i marsmåned, og på sitt minste i september. De siste ti årene har isdekket krympet sterkt. Variasjonene frå år til år er likevel store. Isen kan øke i perioder på opp til ti år, selv om trenden generelt går ned.
Les mer om iskanten, naturlige variasjoner og varslingsmodellen her.
