Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

klimaninja

2 results

Følg Klimaninja på byvandring

Følg Klimaninja på byvandring gudrun man, 10/30/2023 - 13:11 Følg Klimaninja på byvandring På Bryggens museum eit halvt år framover, har KlimaNinja fått rolla som utstillingsguide. Utstillinga tar deg med på byvandring blant kunnskapsrike bergensarar frå 1200-talet og fram til i dag – fram til kontoret til Elin Darelius på Geofysisk institutt.

Historia om Klimaninja starta i 2016, då Petra Langebroek, forskar ved NORCE og Bjerknessenteret skulle på feltarbeid i ein månad på Grønlandsisen. For å fortelle heim til sine to små søner, lånte ho ein med seg ein liten Lego Ninjago-figur. Resultatet vart ei fortelling om livet som forskar på isen. Då hennar kollega professor Elin Darelius eit par år etter skulle på eit langt tokt til Antarktis, fekk ho også med seg den vesle Klimaninja. 

Elin Darelius og Lea Chiche
Besøk Elins kontor på Bryggens museum! Her er Elin Darelius med dotter si Lea Chiche. Foto: Gudrun Sylte

I dag har det blitt tre magasin med Klimaninja-fortellingar om forskning på Grønlandsisen, i djupet under isbremmane i Antarktis og i djupet av dei norske fjordane.

Det er denne Klimaninjaen Bryggens museum har tatt tak i og bygd vidare på i fortellinga om forskning i Bergen.

I utstillinga kan ein vandre fram gjennom tidene, frå den tidlege juristen Audun Hugleiksson, som skapte den første Landslova saman med kong Magnus lagabøte. Du kan møte Absalon Beyer og Erik Pontoppidan, og kikke på rektor Arentz’ historiske tabellar over nedbørsmålingar frå 1760-talet, Armauer Hansen og Christies oppretting av Bergen museum -  før ein får eit blikk inn i den moderne forskingas tid og professor Elin Darelius’ kontor i Geofysisk institutt.

Alt med følge historiske tablå bygd i lego av legokunstnaren Birgitte Jonsgard.

Birgitte Jonsgard
Birgitte Jonsgard sine private legoverk er ein del av utstillinga. Museet utfordrar også besøkande til å bygge verk som kan hende også får plass i monteret? Foto: Gudrun Sylte 

Utstillinga «Smarte bergensere?» er ein del av Bymuseet sitt 150-årsjubileum for Armauer Hansen og oppdaginga av leprabasillen.  Utstillinga står til 10. mars 2024. 

Ønsker å inspirere unge forskerspirer med fotonoveller

Ønsker å inspirere unge forskerspirer med fotonoveller Anonymous (ikke bekreftet) ons, 05/03/2023 - 09:31 Ønsker å inspirere unge forskerspirer med fotonoveller To forskere fra Bjerknessenteret har tatt med seg legofigurer på feltarbeid på Grønland og Antarktis for å lære unge om klimaendringer.

Av Katherine Duarte 

Tenk deg at du er forsker og skal på feltarbeid til Grønland for første gang. Du har småbarn hjemme, familie og venner som lurer på hva i alle dager du skal gjøre ute i isødet. Det er første gang du skal i feltarbeid og kanskje har like mange spørsmål som de nysgjerrige familiemedlemmene og vennene hjemme.

Når man vanligvis har skrivebordsarbeid, hvordan kan man forklare hva en fortidsklimaforsker og isforsker skal gjøre langt ute på isødet?

Jo, da tar man med seg noen legofigurer og lager en klimategneserie - eller en fotonovelle i tegneseriestil.

Dersom du ikke har småbarn i alderen 5-12 år, vet du kanskje ikke hva Lego Ninjago er for noe, men det får du vite i løpet av denne reportasjen.

Aller først: Hjernen bak denne smarte måten å formidle klimaendringer på er forsker Petra Langebroek.

Forsker Petra Langebroek med legofigurer KlimaNinja på Grønland
Petra Langebroek med legofigurene i vitenskapshulen på toppen av Grønlandsisen. 

Klimaformidling for barn

Hvorfor ble akkurat en Ninjago-figur med til Grønland?

– Mine barn som var tre og fire år da, så veldig mye Lego Ninjago på TV. Der var det mye action, og slåssing. Det var Ninjago de hadde et forhold til.

– Jeg tok med bare to figurer, og håpte at jeg ikke ville miste dem på Grønland. I starten hadde jeg en vag idé om hvordan jeg skulle gjøre det, og vise bilder og forklare barna mine.

– Ved å bruke tegneseriestilen, kan man forklare ting med et bilde og noen snakkebobler, jeg brukte hun en app og jeg kunne forklare underveis.

Hvordan fikk du delt bildene med familien mens du var på feltarbeid, var det noe nettilgang?

– Midt på isen er det ingen nettilgang, men på basen er det bra nettilgang via satellitt. Så jeg kunne sende bilder omtrent daglig.

Nysgjerrige voksne

Petra forteller at det var ikke bare barna hennes som var nysgjerrige på hva hun skulle gjøre på feltarbeid. Hennes egen mor var også veldig nysgjerrig og stilte mange spørsmål.

– Min mor var veldig spent på at datteren skulle til “nowhere land”. Hun lurte på hvor jeg skulle sove. Hun lurte også på om jeg kunne dusje på fire uker? Hvor går man på do? Hva skjer med maten? Kanskje akkurat de samme spørsmål som barn har. Alle disse spørsmålene viser hvor lite vanlige folk vet om feltarbeid. Det som kan være opplagt for forskerne, er ikke like opplagt for alle.

– Dette var også mitt første feltarbeid, jeg kunne ikke svare på alle spørsmålene selv og det var fint å bli påminnet alt folk lurer på med feltarbeid. Jeg begynte å legge dette ut på instagram og deretter i en blogg. Stripene ble plukket opp av en journalist i Framtida som ønsket å oversette stripene til nynorsk og resten er historie.

Klimaninja med på nye eventyr

Etter at Petra tok med seg Klimaninja til Grønland i 2019, fant hun ut at det var noe som kunne gjentas flere ganger. Da kollega og professor Elin Darelius skulle på tokt til Antarktis i 2021, spurte hun Petra om hun kunne ta med Ninjago på tur. Det fikk hun, og med de erfaringene Petra hadde gjort seg, var det fint å ha med seg Klimaninja på flere eventyr.

Klimaninja var klar for tokt på den tyske isbryteren Polarstern.

Elin Darelius på sitt kontor med Klimaninja - legofigurer
Elin Darelius sammen med tre Antarktis-reisende legofigurer. Foto: Katherine Duarte

– Jeg fikk låne samme legofigur av Petra, for hjemme hadde vi bare “jentelego” med skjørt og kjoler, og det passer dårlig i minus 30 grader på Antarktis, ler Elin.

Alle som har småbarn og erfaring med lego, vet hvor enkelt det kan være å miste legobiter og figurer, selv hjemme i sin egen stue. Mitt neste spørsmål var om det var risikabelt å bare ta med én legofigur på den lange reisen?

– Jeg burde kanskje tatt med flere figurer, fordi jeg klarte faktisk å miste den lille Klimaninja på isbryteren. Da måtte alle mann lete, og toktledere ropte over høytalere at alle måtte hjelpe med å lete. Det var ganske komisk, den episoden måtte vi skrive inn i fortellingene, for det ble en sann opplevelse, sier Elin og ler.

Etter denne episoden, måtte forskerne skaffe flere versjoner av Klimaninja, og annonserte på Finn.no for å kunne kjøpe flere like figurer.

Fruktbar samarbeid med barneskole

Vel hjemme igjen fra tokt, var det en pilotklasse på Landås skole som fikk testlese og gi tilbakemelding til forskerne.

Mottakelsen der har vært bra, og barna har vært interessert i fortellingen. Barna har fått fylle ut enkle spørreskjema, og de har fått gi tilbakemelding, både skriftlig og med tegninger.

Til tross for at legofigurene ikke gjør ting som er “ninjaaktige”, det vil si det er for lite action eller for mye fakta, har forskerne jevnt over fått mange gode tilbakemeldinger. Ideen med å dele dette videre for andre barn var det Elin som tok initiativ til.

Både Petra og Elin hadde barn på Landås skole, og det var derfor naturlig å gjøre et samarbeid med skolen.

I tillegg fikk de god hjelp av en engasjert lærer, Endre Tufteland. Han har startet Klimaklubben som skal engasjere barn for klimaendringer.

– Elin hadde en idé om at vi kunne bruke barn i en fagfellevurdering av Klimaninja, det vil si at vi kunne få tilbakemelding av barn om hva som kunne fungere og ikke fungere med tegneserien. Vi har oppdatert, forklart ting bedre, og gjort ting tydeligere på bakgrunn av tilbakemeldingene fra barna, sier Petra.

Hvordan har mottakelsen av fotonovellene vært?

– De fleste likte det, vi har fått masse tilbakemeldinger. Enkelte ting som har vært vanskelig å forklare, eller som tar for mye plass å forklare i en snakkeboble, har vi forklart utfyllende i en faktaboks, sier Petra.

– Jeg har hatt eksperimenter for barn, og deres diskusjoner og tanker om forskning og vitenskap er helt på høyde med de voksne, innrømmer Elin.

Tanken var aldri å gjøre språket så enkelt at man tok vekk fagbegreper, men heller diskutere og forklare disse begrepene på en god måte.

Håper nye klimaspirer blir inspirert

Petra håper at Klimaninja vil inspirere flere unge til å bli interessert i forskning og vitenskap i fremtiden.

– Mange barn hører gjerne om klimaendringer tidlig, men de vet kanskje ikke hvordan forskere jobber. Barn knytter klimaendringer med miljøutfordringer, plastgjenvinning og plukking av boss i naturen. Her håper vi å vise det store bildet. Hvordan henter vi data, hvordan måler vi, hvordan kan vi vite så mye om fortidsklima og klimaendringer i fremtiden.

Elin håper at Klimaninja vil stimulere til interesse for naturvitenskap og klimaforskning. At barn er nysgjerrige og alltid stiller spørsmål. Dessuten finnes det veldig få vitenskapelige tegneserier.

– Jeg håper at barn aldri slutter å drømme og at de får troen på at de kan bli hva de vil, om de drømmer om å være astronauter eller klimaforskere, så kan de bli alt de vil når de blir store, oppfordrer Petra.

Skal Klimaninja på nye eventyr?

Til nå har Klimaninja vært på Grønland og Antarktis med forskerne fra Bjerknessenteret. I det tredje (og foreløpige siste eventyret), er Ninja med på feltarbeid i norske fjorder.

Alle tre deler av serien skal lanseres nærmere sommeren.

I “Klimaninja dykker ned i fjordene”, tar forskerne med seg legofigurer tilbake til Norge for å se på klimaendringer i vår egen bakgård.

– Den siste fotonovellen er mer tverrfaglig, og tar for seg mer om biologi, forklarer Petra. Nå er ikke Klimaninja på isen lenger, og det er kanskje mer eksotisk for barn. Eller?

– Barna synes det var like spennende å høre om de norske fjordene, og hvordan fisken ser ut innvendig. Det ble like eksotisk for barna å høre om hva som skjer på bunnen av fjordene, som det er på isødet, sier Elin.