Vannet er sentralt i menneskers liv og historie. I dag lever vi i vannusikkerhetens tidsalder, i følge Terje Tvedt, professor i geografi ved UiB. Å kontrollere vann gir makt, i et intervju i årets 2°C magasin diskuterer Tvedt maktforhold, klimaendringer og hvordan kunnskap om vann i fremtiden gir makt i seg selv.
Vann er et viktig element på jorden, og inngår i de fleste prosesser som angår klima. Basert på studier av fortidens klima, nåtidens klima og beregning av framtidig klima ved hjelp av klimamodeller, forsøker forskerne å forutsi vannets oppførsel i fremtiden.
Årets magasin er tilgjengelig for alle som pdf – om du ønsker å kjøpe magasinet i trykt form, ta kontakt med Norsk Klimastiftelse: post@klimastiftelsen.no
Flere ekstremt våte døgn
Bare i Norge har vi i år hatt flere flomepisoder. I slutten av mai steg Trysilelva til over merket for 100-årsflom. Natt til 8. juli våknet folk på Lillehammer til lyden av vann strømmende rundt husveggene. Sist med et katastrofalt utfall i Odda og Flom, for bare to uker siden. Flere studier viser at det er blitt mer ekstremnedbør i store deler av verden, særlig i tropene og på våre breddegrader, der det allerede regner mye. En studie av data fra værstasjoner i hele verden viser at det våteste døgnet hvert år er blitt enda våtere på 64 prosent av disse stedene, og mindre vått de andre stedene. I magasinet kan du lese mer om hvordan global oppvarming gir mer ekstremt regnvær.
Flytter vi oss til Sør-Asia er det et stort og tett befolket område som er avhengig av vann fra elver med kilder i Himalaya. 800 millioner mennesker er direkte påvirket av eventuelle endringer i tilgang på ferskvann i områdene rundt Indus, Ganges og Brahmaputra. I et felles prosjekt mellom indiske og norske forskere, studerer man hvor nedbøren i India kommer fra og hvordan monsunsystemet blir påvirket av snø-og isdekket i Himalaya. En helt ny regional modell som kombinerer meteorologi og det hydrologiske kretsløpet er under utvikling.
Makten over vannet er viktig, og vannet fra Himalaya deles mellom flere land. For forskerne kan dette være et praktisk problem. Informasjon om vannet er ikke noe nasjonene rundt Himalaya bare deler ut, de kan ofte være hemmeligstemplet og gjør det tilsvarende vanskelig å få ut vanndata.
Planlegging av vann
I deler av det etiopiske høylandet regner det like mye som i Bergen. I lavlandet mot grensen til Somalia, er det derimot ørken. Begge steder er det nesten ingen nedbør om vinteren, og det skal ikke store avvik til før det merkes De største jordbruksområdene ligger i høylandet, og selv om det regner mye, er det nesten ingen nedbør om vinteren. Sesongvarsling er et nytt felt, men i Etiopia er det over tjue år siden meteorologene begynte med sesongvarsler før jordbrukssesongene.
Nå utgis det tre sesongvarsler i året, og bedre varslingsmetoder er under utvikling. Sesongvarslingen kom på banen som følge av tørken og hungersnøden i Etiopia i 1984, men i dag handler varslingen like mye om å utnytte mulighetene vannet gir, som å unngå katastrofer.
Også for norske forhold, nærmere bestemt for våre nærmeste havområder, er klimavarsling på tiårig skala under utvikling. Metoden man jobber med her, er en mellomting mellom værvarsling og klimaframskrivninger i klimamodeller. Gode varsler på tiårig skala gir muligheter for planlegging av fiskerier, vannkraft og , men arbeidet er nybrottsarbeid tidlig i startfasen.
Besøk tograder.no - her vil grafer og info fra magasinet etterhvert være nedlastbart og tilgjengelig for deg.