Bøyene skal i tre-fire år framover drive med strømmene i Irmingerhavet og sende data til den internasjonale Argo-datasenteret, der Are Olsen og forskerne i det nystartede prosjektet SNACS kan lese dem. De to SNACS-bøyene er programmert til å gå ned til 1000 meters dyp og driver med havstrømmene. Hver femte dag vil de dykke til 1500 meter for å ta en dataprofil på veg opp igjen til overflaten før de returnerer de til dypet igjen.
– Et av de tre hovedaspektene i SNACS-prosjektet er å samle inn en unik kombinasjon av data fra havområdet rundt den subpolare gyren. Vi skal hente inn data ved hjelp av Argobøyene, fra instrumenter om bord på lastefartøy og fra hydrografiske tokt, sier prosjektleder Are Olsen, førsteamanuensis ved UiB og Bjerknessenteret.
Dypvannsdannelse og havets evne til å lagre CO2
I den subpolare gyren sør for Island finner vi et system av sirkulerende havstrømmer. Her synker kaldt vann fra Arktis ned og danner dypvann som igjen strømmer sørover mot ekvator.
For klimaet er dypvannsdannelsen viktig på to måter. For det første på grunn av varmetransporten i havet, der det kalde vannet som strømmer sørover i dypet kompenseres med Golfstrømmen og varmt vann som strømmer nordover i overflaten. For det andre handler dypvannsdannelsen også om havets evne til å lagre CO2. Prosessen der kaldt vann synker ned, betyr at karbonrikt vann forsvinner ned i dypet.
Endringer i havets CO2-opptak
Forskerne har de siste tiårene sett store endringer i Labrador- og Irmingerhavet der man finner den subpolare gyren. Are Olsen påpeker at dette kan være en direkte konsekvens av naturlige svinginger.
– Vi har sett store endringer i fordelingen av varme og kalde vannmasser i den subpolare gyre de siste tiårene. Dette er noe som gir konsekvenser for opptaket av karbon, for økosystemet og for egenskapene til vannet som strømmer inn i Norskehavet, sier Olsen.
Blant annet finnes det endel observasjoner som tyder på at CO2-opptaket som foregår her ble kraftig redusert utover 2000 tallet. Det er mye som tyder på at disse endringene er et resultat av forandringer i klimaet som vi opplevde da.
Disse prosessene skaper en god ramme for å forstå hvordan fremtidige klimaendringer vil påvirke havet og dets opptak av CO2, som nå tar vekk omtrent en fjerdedel av alt karbon vi slipper ut hvert år.
Forskerne i SNACS jobber med å få en oversikt over hvordan klimavariasjoner har påvirket opptaket av karbon i den subpolare gyren tilbake til tidlig 1990-tall. Dette blir basert på data som rutinemessig er samlet inn med et instrument som forskere fra Bjerknessenteret har i drift på kontainerskipet Nuka Arctica i kombinasjon med data fra fra franske kollegaer og fra en rekke internasjonale forskningstokt som har foregått i dette området.
Dataene fra Argobøyene som nå er satt ut vil hjelpe forskerene med å forstå sentrale blandingsprosesser, og hvordan de kan påvirke den kjemiske signaturen til vannet i området.
Ser bakover i tid og modellerer framover
Forskerne i prosjektet vil også sammenligne variasjonen de siste tiårene med havsirkulasjon og karbonopptak over en lengre tidsskala, tilbake til den siste istid.
På SNACS toktet som skal gå i Irmingerhavet neste år, blir professor i geologi Ulysses Ninnemann med for å hente opp en ny kjerneprøve fra havbunnen. Sedimentene som blir avsatt på havbunnen gjennom tusenvis av år, inneholder kjemiske signal blant annet som forteller om hvordan strømmen av dypvann har endret seg.
På den andre siden av tidsskalaen jobber forskerne Jerry Tjiputra, Jörg Schwinger og Nadine Goris. De vil undersøke hvor godt de beste klimamodellene klarer å reprodusere variasjonen i den subpolare gyren.
– Hensikten er å bruke den modellen som gir det mest realistiske bildet av dette området til å se på hvordan forholdene i gyren kan ventes å endre seg i takt med at effekten av menneskeskapte klimaendringer øker, sier Are Olsen.
Argobøyene er mye brukt i forskning. Her er oversikt over bøyer i verdenshavene, fargefordelt på ulike land. For større bilde, se Wikimedia Commons.
