Hovedbildet som tegnes i den tredje rapporten fra FNs klimapanel kan oppsummeres i to punkter.
• En meget rask og storstilt omstilling til fornybare energikilder
• Energisparing og adferdsendring
Skal vi unngå skadelige klimaendringer er de to punktene over helt nødvendige. Til sammen viser delrapport to og tre at klimatilpasning og utslippsreduksjoner må gå hånd i hånd for å møte utfordringene.
– Rapporten viser at tre fjerdedeler av kjente olje- og kullreserver ikke kan forbrennes om vi skal nå det vedtatte klimamålet på maksimum to graders oppvarming, sier Eystein Jansen.
Jansen var med på å lage den første delrapporten som kom i fjor høst. Han utdyper:
– Bare storstilt bruk av karbonfangst og lagring kan i fremtiden forsvare fortsatt satsning på fossil energi, men det er meget usikkert på om dette vil være lønnsomt gitt de sterkt fallende prisene på fornybar energi som for eksempel solenergi.
I dag ble den tredje delrapporten fra FNs klimapanel offentlig. Den handler om tiltak og virkemidler for å få redusere utslipp av klimagasser.
Les sammendraget av rapporten ”Mitigation of Climate Change”
Her er Miljødirektoratet sin side med norske faktaark om rapporten
Togradersmålet
I den tredje rapporten slår Klimapanelet fast at det kreves kutt i utslipp av drivhusgasser dersom man skal begrense konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren til mellom 430 – 530 ppm CO2eq ved slutten av århundret. En slik begrensing må til skal man ha mulighet til å nå målet om maksimalt to grader oppvarming. Dette er basert på de klimasimularingene som den første delrapporten la frem i september.
CO2eq = CO2-ekvivalent, omregningsfaktor for sammenligning av ulike drivhusgasser
ppm= parts per million
I klimascenarier der konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren er mellom 530 og 580 ppm ved 2100, er det liten sannsynlighet for å begrense temperaturendringen til to grader. De fleste scenariene fra klimamodellene som gir en mulighet til å nå målet om maksimalt to graders økning, har en konsentrasjon av CO2 i atmosfæren på mellom 430 og 480 ppm på lang sikt.
Å begrense temperaturøkningen er helt avhengig av å begrense konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Det vil være mulig med et stabilt klima om ikke utslippene raskt får en nedgang. Med dagens utslippsmengde vil vi passere 2-gradersmålet i løpet av 3-5 tiår utfra den sammenstillingen som kom i den første delrapporten.
Les også om karbonbudjsettet som ble lansert i delrapport 1.
Størst utslippsøkning det siste tiåret
Til tross for et bredt spekter av multinasjonale avtaler og ulike nasjoners politikk om å få ned utslipp av drivhusgasser, har de globale utslippene økt det siste tiåret. Figuren under viser hvordan utslippstakten har gått opp det siste tiåret. Utslippene økte med 2,2 prosent per år mot 1,3 prosent per år mellom 2000 og 2010 sammenlignet med tiårene mellom 1970 og 2000.
Klimapanelet slår fast at CO2 er fortsatt den viktigste menneskeskapte drivhusgassen. CO2 utgjør 75 prosent av den samlede klimaeffekten av drivhusgassene. Fra 2010 til 2011 økte utslippene med tre prosent.
Rapporten viser også til regionale mønstre i utslippene, der utslipp følger verdensøkonomien. Det er høyest vekst i utslipp fra energi- og industribransjen, og økningen er størst i de nye voksende økonomiene, særlig Kina.
Totalt utslipp av menneskeskapte drivhusgasser målt i gigatonn CO2eq per år (Gt/yr) i 1970, 1990 og 2010, i figuren inndelt i grupper av gasser. FOLU står for utslipp relatert til skog og landbruksendring (Forestry and Other Land Use).
Til høyre er utslippene for 2010 brutt ned i de ulike gruppene med tilhørende usikkerhet. Usikkerheten til utslippene er regnet ut fra estimat av de individuelle gassene. Dette er forklart i kapittel fem i rapporten. Uslippene fra fossil energi har en usikkerhet på åtte prosent, mens usikkerhet tilknyttet utslipp fra skog og landbruksendring har en svært stor usikkerhet på femti prosent. Figur: FNs klimapanel.
Liten gruppe land slipper ut mest
Utslipp av drivhusgasser anno 2010 er ni ganger lavere for lavinntektsland, enn for de rike landene i verden. Mens de fattige landene bidrar med utslipp gjennom skog og landbruk, er utslippene knyttet til energi og industri. Den oppadgående trenden i CO2-utslipp relatert til fossil energi, er robust sett i lys av flere datasett og tross usikkerhet. Det er knyttet åtte prosent usikkerhet til utslipp fra fossil energi. Samtidig er det en langt større usikkerhet knyttet til utslipp fra endring i skog og landbruk, en usikkerhet på opp til femti prosent.
Som følge av handel over landegrenser er det en større deling av globale utslipp mellom rike og fattige land. Men rapporten slår fast at uansett perspektiv, er det en liten gruppe land som står for den største delen av menneskeskapte CO2-utslipp.
Lav-karbon teknologi
Den tredje rapporten viser at målet om å stabilisere atmosfærens CO2-nivå slik at den globale oppvarmingen ikke overstiger 2 grader krever en firedobling av andelen energi fra kilder som ikke slipper ut CO2 allerede i 2050.
For å få ned utslippene må man mobilisere alle kjente lav-karbon teknologier. Rapporten viser at bioenergi kan være en viktig del av løsningen såfremt det ikke skjer ved nedbygging av karbonrike kilder som skog og myr, og ikke går på bekostning av matproduksjon. Et tiltak som får mye oppmerksomhet er å kombinere bioenergiproduskjon med karbonfangst- og lagring. Får man det til, vil resultatet bli at atmosfærens CO2 innhold går ned.
– Summen av de tre rapportene er et klart budskap om at det må skje raske tiltak, og det er å håpe et det nå skjer en fortgang både på å øke prisen på utslipp, og på en massiv investering i det såkalte grønne skiftet som skal transformere verdens energiproduksjon, sier Jansen.